Jeg har vært på tur igjen. I et område som ligger mitt hjerte ganske nærme. Fjellene rundt Eikesdalsvatnet. Årets første skitur gikk for øvrig til Nonshøa i Oppdal.
Se film under artikkelen!
Fantastiske Eikesdalen – i oktober
Bård Smestad skriver om tidenes oktoberhelg i Eikesdalen på Nordvestlandet.
Av: Bård Smestad
Oppdatert 2018.11.02 11:38
TIDLIG UTE: Bra med nysnø, nydelig vær og tidenes oktoberforhold i Eikesdalen i år. Bård Smestad vet å benytte seg av mulighetene. Foto: Bård Smestad
Jeg så jo denne superhelga komme. Som alle andre som følger med på yr. Massivt snøfall og så sol og vindstille i flere dager. Da er det å komme seg høyt til fjells som gjelder. For meg iallefall. Telt? Hytte? Hytte, kanskje? Og da stakk Svartvassbu seg ut. Ei DNT-hytte (jeg valgte sikringsbua) nesten 1000 meter over havet og midt i området der senorge.no meldte om mest snø. Kjøre ned fra Trondheim til Eikesdalsvatnet fredag etter jobb. Gå opp til hytta i måneskinn. Og så rett ut i kjente og ukjente fjellsider avhengig av hvordan snøforholdene faktisk blir. Har man først en plan så er den ikke så lett å slippe. Ok, det blir solotur. En god turplan skal holde vann selv uten støttepersonell.
IMG_5097
LUKSUS: På hyttetur i oktober med nydelige skilinjer i alle himmelretninger. Foto: Bård Smestad
Det er jo helt rått å få ha et slikt område helt for seg selv. Men slik er det i Norge. Kjør en halvtime ekstra. Gå noen hundre høydemeter ekstra. Studér kart og gamle turbilder. Se hva som finnes. Og tenk på hva som kan gjøres. Enkelte steder går det år mellom at det er folk der. Og er du litt kreativ, så kan det hende at du er førstemann der. Eller kvinne. På ski akkurat ned denne siden, eller ned den renna. Ikke trenger det å være spesielt krevende heller. Eller farlig. Det er bare sjeldent. Bare helt utenfor allfarvei.
shred
SKIFØRE: Selv om turen ble gjennomført halvveis i oktober, var det strålende snøforhold i Eikesdalen. Foto: Bård Smestad
Og det er da det blir spennende. Hva får jeg se? Hvilke valg må jeg ta? Det er jo nesten ingen å spørre om råd. Du må dit selv. Det er ingen spor etter folk. Ingen guide du kan spørre som kjenner forholdene. Og ingen prestisje. Nedkjøringene har jo ikke fått noen navn. Det er ingen klassikere her. Ennå. Som pusher deg ut i noe du ikke burde. Jeg tittet ned i renna som Nikolai Schirmer kjørte i "Omvegen til Helvetestind". Ikke snakk om at jeg skulle ned der. Litt lite snø også nede i den renna. Og så ligger den nordvendt. I skygge. Jeg valgte solsiden. På Helvetestind.
Det var 10-20 cm tørr snø upåvirket av vind på toppen av nesten en meter pakket snø i alle himmelretninger og i alle høyder over havet her inne. Jeg vet ikke om jeg har opplevd akkurat det før.