– Vintersesongen skal visstnok ha vært en av de dårligste på lenge. Snømengden har generelt vært lav, spesielt i solsidene, men de gangene det har kommet snø, har det vært helt magiske pudderforhold. Snøstormene har en tendens å starte milde, for å så bli gradvis kaldere, noe som gir mer stabil snø, forteller Robert Aaring.

Gammeldags

Annonse

Han tilbragte store deler av sommeren her hjemme på New Zealand sammen med Heidi Bostad Pallin, og de to fikk dokumentert noen aldeles strålende skikjøring på kiwiøya.

– Med base i Christchurch på Sørøya ble det mest kjøring i fjellene vest for byen. Disse områdene er mest kjent for sine «club fields» som har mye bra skiterreng, men er lite kommersielle. Heisene er fra tidlig i det forrige århundre der man må ta i bruk såkalte «nutcrackers». For å være helt ærlig, så er dette mer slitsomt enn selve nedturen, og i enkelte tilfeller er det verdt å bare ta beina fatt. På den andre siden ser vi på dette som en fordel, da det tar lang tid før områdene blir oppkjørt. I tillegg møter man mange likesinnede mennesker som er ute etter det samme som deg, sier Robert.

2_img_6893

SPEKTAKULÆRT: Ikke så mye snø, men når snøen først kom var den bra. Og terrenget på New Zealand er av ypperste ski-merke. Foto: Heidi Bostad Pallin

Drømmeterreng

De to gikk mest på tur, men forsynte seg godt av de mange litt merkelige anleggene på New Zealand –som har masse bra frikjøringsterreng.

– Temple Basin var anlegget vi kjørte mest i. Her må man gå halvannen time fra parkeringsplassen og opp til lodgen. Heldigvis kan man sende alt av utstyr med en slags vareheis, så gåinga fungerer egentlig som en fin oppvarming. Terrenget i Temple Basin er rene skjære mekka for frikjøring og vi rakk bare å kjøre en brøkdel av alle rennene som ligger i området. I de aller fleste anleggene kan man velge å ligge over på lodgen i helgene hvor man betaler en rimelig pris for kost og losji. Andre anlegg som er vært å nevne er Craigieburn og Broker River. Disse to har mye morsomt terreng, men har i år hatt litt for lite snø. Vi kan også anbefale vulkanene på Nordøya. Selv valgte vi å bestige Mount Taranaki (2 518 moh), en av verdens mest symmetriske vulkaner!

Utilgjengelig

Mye av skikjøringa er av den vanskelig tilgjengelige typen, og snøgrensa ligger høyt, også om vinteren.

– Det mest spesielle med skikjøringen er at det ikke er snø før ca. 1500 meter over havet. Veinettet er heller ikke særlig utbygd, så man må finne seg i å gå relativt langt før man kommer til snøen. Vi valgte å gå mye på feller, men for det meste i områdene tilgjengelig fra skianleggenes parkeringsplasser og såkalte access roads, sier Robert.

– I filmen du har laget er dere på hyttetur. Hvordan var det?

– Som avslutning på vinteren hadde vi fått anbefalinger om å ta en tur til Mueller Hut like ved Aoraki/ Mount Cook. Hytta ligger 1810 meter over havet, med fabelaktig utsikt. Områdene er utmerket for frikjøring, med en lett tilgjengelig fjellrygg der man kan velge og vrake i linjer. Dessverre hadde vi ikke de helt store forholdene på denne turen, men omgivelsene var uansett fantastiske. Canterbury i New Zealand er absolutt et «must do» blant skidestinasjonene på den sørlige halvkule!

3_g0035985

PÅ TUR: Heidi Bostad Pallin og Robert Aaring tilbragte store deler av sommeren på New Zealand. Foto: Robert Aaring

Les mer om turen på parets blogg.

Se filmen fra New Zealand: