Tømtekleivene er veldig kupert og til tider bratt. Her finnes et særs spennende biotopisk mangfold, med urskog og mosekledd underskog. Dette byr på uante muligheter så snart det finnes rim på bakken.
Et godt tips til å spotte potensielt gode nedfarter i nærområdet er å lese seg opp på urskogsutbredelsen, og ta utgangspunkt i det.
Kombinerer man dette med god kartkunnskap (høydekurver) så ser man fort hvor det egner seg å kjøre på ski.
Det sier seg selv at turen blir ekstra hyggelig med noen mosekledde partier med åpen skog - fremfor steinur og gamle hogstfelt, der trærne står tett som hagl. Bevar altså urskogen - dersom du skulle være i tvil om ditt miljøpolitiske ståsted!
MARIDALEN: Oslo kan by på mange fine toppturer. Foto: Ina Othilie Vikøren
Som en kuriositet så ble den bratte kløvveien opp mot Tømte anlagt som følge av at Havnedirektør Oluf Nicolai Roll ønsket å etablere et «høyfjellssanatorium» der oppe i 1847. Dette ble aldri noe av, men veien er der fremdeles og er en fin, litt bortgjemt tursti sommer som vinter, der det lett legger seg snø vinterstid. Denne veien/stien fører en inn i hjertet av Maridalsalpene.
Idet man passerer Vaggesteinsåsen, på kollepartiet som leder inn i Tømtekleivene i Oslo, så kan man se en plakett som forteller om Bernhard Herre som råk ut for et vådeskudd (selvskudd?) og omkom på dette stedet i 1849. Spennende trivia for de som liker sånt! Hans skisser fra sine vandringer i Maridalen ble senere utgitt av Welhaven og Asbjørnsen, og inntektene visstnok overført til hans mor. Et diktvers som gjengir råskapen han opplevde i disse naturområdene er verdt å gjøre seg tilkjenne:
«Naar man fra Brække i Maridalen lar sig sætte over Vandet, er man snart inde i de villeste Fjeldtragter, der paa seks, åtte Mil findes omkring Christiania. Her er Fjælderne mere udstragte og uveisomme end noget andet Sted, og hvor Skoven afbrydes, hindrer Siøer og Elve, Urer og Styrtninger gangen».
Ferden går altså fra Skar via Halvorsrud, hvor selveste Martin Tranmæl hadde hytta si, videre til Vaggestein opp mot Mellomkollen. Fra Mellomkollen er det fine åpne partier, med små mosekledde utspring og «stup», som innbyr til stupkjøring, mot sør og sørvest.
Det er ikke mange høydemeterne ned, men ferden er desto kort opp igjen på andre siden av Tømtekleiva, til Seterkollen f.eks. Herfra kan man ta hvilken farbar vei som helst, men klarer man å peile seg ned mellom Øyungskollen og Furumokollen kan man få et par hundre høydemeter. Som nevnt er det åpen, fin skog og mange småtopper og heier.
1. Kjør inn til Skar innerst i Maridalen. Her parkerer du og putter på fellene. På østsida av den nederste parkeringen så går det en vei parallelt med Skarselva. Er det snø på bakken kan du gå langs veien til du krysser elva.
Her tar du en direkte avstikker som du følger opp til et gammelt koie-felt, som går under navnet Halvorsrud. Her tar du den gamle veien som ble anlagt i 1847-49 og du vil snart befinne deg i hjertet av Maridalsalpene.
2. Alternativt kan du følge samme vei mot Halvorsrud, men brekke av nordover ved Jondalsbekken. Her er det fint om det ligger is og snø, med bratte skrenter på hver side. På veien inn passerer man et område med det treffende stedsnavnet Hølet.
En skikkelig terrengfelle om dette hadde vært alpint terreng, men her finnes ikke skredfare - bare tusser og troll. Jondalbekken er en mer direkte rute inn til Tømtekleivene og sentrum for denne type skileik. Ønsker man en skikkelig heldags, kan man traske til Tømte og brekke av vestover til Liggeren. Kombinerer man da ruten via Hølet og opp til Liggeren er det duket for en god kveld i godt passiar på en av Christianias mange vanningshull.
Alternative turer og ruter
Området er fredet, og det er klassifisert som naturreservat, så forsiktig med øksa.
Det er flere tur-alternativer:
Følg skisporet mot Nordbråtan og videre forbi Sakariasbråten
(Hvor det bodde hippier gjennom hele 70-80 tallet som stort sett var selvernært på «økologisk» vis.). Brekk av nordover, inn i skauen og gå i bushen over Furumokollen og opp bratt-partiet til Raudløkkollen. Ikke for den som mener fellebasert ferdsel helst gjøres på siden av alpinbakkene, eller de med svakt hjerte.
Flott terreng for den som liker å gå sikksak. Premien er områdets kanskje flotteste utsikt - rullende heier som strekker seg så langt øyet ser og med solnedgang i vest. Ikke glem appelsin, kaffe på thermos, fernet!
Fra skar - mot Halvorsrud - Vaggesteinsåsen
Herfra er det det bedre anlagt vei. Her er det spennende terreng og man kan med trygghet tilbringe dagen med å krysse mellom Gaupekollen, Midtkollen og Mellomkollen, for deretter å ta seg over Tømtehyttene ut til Sellanrå, hvorpå man kan få noen høydemeter ned over Furumokollen og ned mot Hølet.
Dette er i hjertet av naturreservatet og dekker man disse toppene så har man orientert seg godt til neste gang.
Kart og kompass erfaring er en fordel - og her har man en super måte å øve seg på før man drar seg ut i høyalpint terreng. Her kan man tåle, samt bør gå seg «litt» vill.
Turbeskrivelsene er kun ment til inspirasjon og Maridalsalpene må man ha førstehåndserfaring med for å kunne danne seg et bilde av hva dette dreier seg om.
