SPEKTERET: Brettekspert Kenneth Erlandsen forklarer forskjellene på brettene, som spenner fra hjemmelagd til fabrikkprodusert. Foto: Christian Nerdrum
Lesetid: 7 minutter
Selv om de fremstår ekstremt ulike, så er de stort sett laget med samme formål: Nemlig å flyte på puddersnøen.
– Vi skal se litt på de ulike kvalitetene her. Sånn kjapt oppsummert, så kan vi si at jeg har to hjemmelagde her. De har jeg laget selv, sier brettekspert Kenneth Erlandsen.
Han har brettene oppstilt på rekke og rad langs en slitt hyttevegg på Tempelseter.
Et knepp videre står det enda et «hjemmelaget» brett - fra Skorgeboards.
– Så har vi et profesjonelt laget fra Äsmo-gutta, en pudderskate fra Hovland Snowskates og til slutt en pudderskate fra Lib Technologies, oppsummerer Erlandsen.
Entusiasten oppdaget puddersurfing for noen år siden gjennom Wolfgang Nyvelt, som lager de bindingsløse Äsmo-brettene sammen med en kompisgjeng i en garasje i Østerrike.
Erlandsen ble inspirert, men opplevde at det nær sagt var umulig å få tak slike brett i Norge, så da var det letteste å lage det selv.
Han omtaler den bindingsfrie brett-aktiviteten et substitutt for andre brettsporter, og legger spesielt vekt på mestringsfølelsen, som er enorm når man får det til.
Hjemmelaget med kantlister, klarlakk og yogamatte
– Det brettet her er helt nytt. Det er bygd opp med litt sånne trekloss-ramper for å få litt trykk på brettet, sier Kenneth og løfter frem det første brettet fra høyre.
– Grepet kommer fra en yogamatte. Og så har vi laget noen rails her, for å prøve å få til litt styring. For det er helt slett under, det er ikke noen kanaler, sånn som det er på de mer profesjonelle brettene, fortsetter Kenneth og innrømmer at han har brukt en del tid på kantlistene.
– Jeg har fått laget dem på et snekkerverksted. Lakket dem et par ganger, holdt på mange kvelder. og skulle prøve i dag. Funker det? Ikke så veldig bra. Funker til å kjøre rett forover, fordi snøen fløyer seg litt gjennom her, forklarer Erlandsen.
Han sammenlikner effekten på kantlistene med finner på et surfebrett.
– Det er veldig retningsstabilt, men det er veldig vanskelig å svinge. Jeg tror også de railsene er for lange. Så nå er jeg tilbake til tegnebrettet og ser om vi kan kutte ned railsen. Eventuelt kanskje lage en single-fin bak her, for å se om det fungerer bedre, sier han.
Hjemmelaget med wakeboard-finne
– Så er det det brettet her. Det er gammelt. Men det fungerer veldig bra fortsatt. Det har en wakeboardfinne der, til styring. Fungerer ganske bra hvis det er nok snø, sier Kenneth og tar frem et annet hjemmelaget brett. Det første han lagde.
– Hvis det ikke er nok snø, så slår det nedi og du mister du kontrollen, sier Kenneth og peker på en wakeboardfinne som stikker et par centimeter ut.
Det er visstnok også hovedregelen for powsurf-brett generelt - at det må være mye snø, for å funke optimalt.
– Grip-tapen er fra en matte til bil. Som er blytung, så det gjør at det brettet her er veldig tungt. Men det gjør det også litt stabilt og forutsigbart å styre med, sier han.
Også er det spenn i brettet hele veien. Også kalt rocker på fagspråket.
– Det betyr at det er bøy fra nose til tail. Ingen flate partier. Leashen er en er en ordentlig fattigmanns-leash. Det er en gammel bilstropp som jeg hadde i liggende. Man bruker det man har, forklarer han.
Skorgeboards - Made in Maridalen
– Jeg har gjort det samme med en som heter Håkon Skorge. Vi ble inspirert av Lüttkus-gutta i Hemsedal. Jeg ble det i hvert fall, sier Pontus Lüttkus, som også heter Lüttkus.
Han tar over presentasjonen for Kenneth på dette brettet, siden det tross alt er han selv som har laget det.
For å gjør brettet litt annerledes la de to finérplater oppå hverandre, som både gjorde at brettet ble stivere og at de fikk en liten rail på brettet som gjorde at lettere kunne få det på kant.
– Vi synes det fungerer veldig bra. Man får litt mer kontroll enn et powsurf som er helt flatt. Men med mye snø, så spiller det ikke så stor rolle. Men når det er litt mindre snø, så fungerer det her. Fra 20 cm fungerer det veldig fint. Hvis du har rails, så klarer du det på 10 cm, mener Pontus.
– Hvis du ikke har rails, så sliter du i brattere terreng med et helt flatt brett. Det finnes mange ulike løsninger på dette, men vi landet på dette her. For det kan vi lage selv i en liten fabrikk oppe i Maridalen, sier han.
Äsmo powsurf av Wolle Nyvelt
– Da er vi over på de mer profesjonelle brettene, og holder opp et Äsmo powsurfbrett som Erlandsen nok kunne ønske var hans eget.
– Det lages av Wolfgang Nyvelt, en østerrisk snowboardproff. Produseres i Zillertal av han og en kompisgjeng som begynte i 2006. De lagde de første brettene ii en ganske enkel garasje, sier Kenneth.
Nå har det blitt stor produksjon, men det er fortsatt ganske begrenset.
– Og ganske kostbart er det. Veldig fin grip-pad med kicktail på et surfebrett. Fin detalje inn her hvor leashen sitter. Og mye konkav. Det er jeg litt opptatt av på de brettene mine. At det skal være en del konkav sånn at man får helen og tåa her, sier han.
Den ekstra konkaven gjør at man lettere kan presse kant.
– Siden det er ikke stålkanter her, så det er avhengig av tyngdeoverføring på kantene.
Derfor er brettene også bygget opp ganske mye i kantene.
– Hvis vi snur rundt, så ser du kanalene i brettet. De har laget en liten bøy akkurat der du har bakfoten. Og så er det veldig fine kanaler som er presset inn. Og det brettet her er jo omtrent ikke flatt på såla heller.
Äsmo-brettet er nemlig avrundet stort sett hele veien.
– Og veldig fin skoop på nosen, som pløyer snø. Det gjør at det brettet her søker seg alltid opp av snøen. Og borrer seg ikke ned, sier eksperten.
Snowskates - skateboard møter snowboard
– Vi kaller dem for pudderskates, powskates. Fordi de er spesiallaget for å kjøre løssnø.
Forskjellen på en snowskate og en powsurfer er at en snowskate kan brukes i bakke, forklarer Erlandsen.
En powsurfer er utelukkende for dypsnøkjøring og egner seg ikke på hard prepp i det hele tatt. Forskjellen er at du har stålkanter.
– Og at du står litt over brettet på et skateboard. Med trøkker. Og så har du skia her, som vi kaller det. Eller subdecken som man sier. Det gir et litt annet kantgrep. Man kan carve mer. Kjøre fortere på hardpack. Ja, rett og slett holde kant.
Hovland Powskate
Erlandsen trekker frem det nest siste brettet i rekken.
– Dette brettet er jo laget primært for løssnøkjøring. På grunn av at skia er så lange og har så mye nose. Og veldig fleksibel, myk. Søker seg alltid opp av snøen.
Den fungerer også veldig fint i bakken, sier Erlandsen.
Han forklarer det med at brettet har stålkant.
– Laget i USA av en luring som heter Ryan Bresky som driver Hovland. En allrounder for preparerte løyper som også fungerer i løssnø og for mellomforhold, sier Erlandsen.
Lib Tech Powskate
– Den siste her er fra Lib Tech. Lib Technologies. De har truckere fra noe som heter Rocker Trucks i USA og er bygd opp på litt forskjellig måte en Hovland, forklarer eksperten, som mener disse truckene kan vinkles litt mer.
– Den har også en baktruck som er litt mer rigid og fremtruck som kan byttes for å få litt annen opplevelse av det brettet.
– Også har det en veldig kort tail. Veldig smal. Hissig. Gjør at brettet synker litt ned i snøen. Nosen løftes opp og det er veldig lett å styre. Veldig lett å kante. Og veldig morsomt i bakke i høy hastighet, sier Erlandsen som stort sett sverger til nettopp dette brettet når han er ute og kjører bindingsløst.
Det finnes et utall produsenter og modeller på markedet. I bildekarusellen under kan du se et utvalg.
Burton - The Throwback 130
Grassroots - Flying Carpet 150 - Pleyewood
Burton - Backseat Driver 140
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.