Utgangspunktet er en test der folk har gått på tredemølle med høy puls og fått presentert ulike scenarier fra ferdsel i vinterfjellet.
Scenariene omhandlet om en person som kjører på ski ned en fjellside. Så gir de informasjon fra Varsom/regobs, og om hvor bratt det er (under og over 30 grader), faregrad og skredproblem.
Et av funnene var at dersom du kan noe om faregradsymboler så tar du mer risiko:
– Jo mer du kan om faregradsymbolene, jo farligere tror du det er, og du er mer usikker på vurderingene dine. Paradoksalt nok vil du i større grad velge å kjøre ned den sida. Vi spekulerer at dem synes de har god nok margin, sier Pfuhl.
– Læringen her er at denne målgruppen burde kanskje lære seg mer om skred og ikke bare symbolene.
Videre presiserer Pfuhl at dersom du har mer inngående kunnskap om skred og skredproblem så tar du mindre risiko. Det samme er det om du er dyktigere på ski, så tar du også mindre risiko.
Men det er et annet funn som er motstridende:
– Du blir mer selvsikker i dine vurderinger om du er dyktig på ski, sier Pfuhl.
– Mange bruker sine skiferdigheter mer enn skredkunnskap når de skal vurdere om de skal kjøre ned en fjellside.
De har også testet vurderingsevnen og lysten til å kjøre ned en fjellside om du har høy eller maks puls:
– Vi testet dem rett etter de nådde maks puls. Da er de mer konservative og vil ikke kjøre ned fjellsida. Når du går vanlig gange uten å få maks puls så vurderer du likt som om du sitter hjemme i sofaen, sier Pfuhl.
– Når du går vanlig gange uten å få maks puls har du mer ønske å kjøre ned på ski. Når du har nådd maks puls er du ikke så villig til å kjøre ned.
Pfuhl presiserer at det er mangler i studien, i og med at de ikke har testet dem utendørs i elementet. Her er det mange aspekter de ikke har fått med seg, som gruppedynamikken, om det er fint vær, om du har reist langt for å dra på tur osv.
Utvalget er også utelukkende folk fra Tromsø mellom 18-66 år:
– De fleste er veldig spreke, og mange har mange års erfaring med topptur. Vi har spurt om skiferdigheter og skredutdanning, men vi har ikke tatt med kjønnsforskjeller.
Pfuhl presiserer at vi er jevnt over veldig gode i risikovurdering når vi går, men at det er forskjell på om du har noe kunnskap om skred eller mye kunnskap om skred. I tillegg er det også forskjell på om du har gode eller dårlige skiferdigheter i forhold til risikovillighet samt om du har høy eller lav puls.
Forskningsprosjektet er i startfasen, og forskerne ved CARE vil fortsette å undersøke hvordan vi tar beslutninger på skitur.
