Vi har nå vært kompanjonger i tolv år. Du har rundet 330 000 kilometer, jeg har fått skjegg.
Du har vært framkomstmiddel om dagen og soverom om natten. Det har blitt noen kollisjoner og utforkjøringer, det har jo det. Heldigvis har ingen blitt skadet, og alt kan jo repareres. Det finnes alltids en bilopphugger å ringe eller en delebil å plukke fra – det er vel bare stilig at panseret er svart når resten av bilen er blå? Eksosanlegget har jeg reparert så mange ganger at jeg kan finne delene jeg trenger på Biltema i blinde.
Verden har forandret seg siden første gang vi møttes. Havet stiger, skogene brenner, biene dør og snøen forsvinner. I kampen mot en varmere jordklode må alle bidra. Det gjelder også meg.
Jeg skal fly mindre.
Jeg skal knapt spise kjøtt.
Jeg skal bruke ting til de går i stykker.
Jeg skal kjøpe brukt.
Jeg skal reparere.
Jeg skal resirkulere.
Men herregårdsvognen min, den får dere aldri. Den svenske flåten av stål, lakk, skinn, gummi og aluminium, en trofast følgesvenn gjennom mange år, som ruller mil etter mil etter mil – den gir jeg aldri fra meg.
Det lar seg kanskje gjøre å reise kollektivt når man skal til fjells.
Buss. Tog.
Kall det hva du vil.
Jeg vil ikke ha det.
Jeg vil høre brummingen fra min gamle venn, bli blendet av varsellamper, streve med radioen og lure på om vi kommer oss helskinnet gjennom neste EU-kontroll. Hjulene skal slippe litt på glatta, rattet skal dra litt mot høyre, kupévifta skal skrike når vi svinger brått og du skal ha vondt for å starte når det passer veldig, veldig dårlig.
Jeg skal overbevise meg selv om at eksosanlegget fortsatt henger på, at vinterdekkene sitter godt, at den service-lykta egentlig lyser ganske så fint og hvem trenger egentlig katalysator? Sammen skal vi opp en tidlig morgen, rulle ut på svingete veier mot et nedsnødd sted med et fjell eller en skiheis. Vi skal stoppe på en bensinstasjon og fylle koppen og tømme kroppen. Himmelen skal lysne, søvnen skal gnis ut av øynene og snart er vi der.
Det kommer nok en bratt bakke og en krapp sving, men vi kommer fram. I desember 2020 blir du EU-godkjent og får innvilget to nye år på veien. Og snart kan vi vel fylle opp tanken med fornuftig biodrivstoff?
