– Vi har nådd et punkt hvor utviklingen kommer til å gå saktere

– En ting vi kan slå fast, er at vi har nådd et punkt hvor utviklingen kommer til å gå saktere. To år gammelt utstyr er ikke utdatert, slik man kunne få følelsen av at det var i en periode, sier Sande.

• Les flere saker om skiutstyr fra Fri Flyt her.

Lett fremtid

Han trekker også frem at vi kanskje ikke helt har oppdaget gleden av lett randonee-utstyr.

–  Jeg møter stadig garvede frikjørere som kommenterer alle de som er «lurt» til å kjøpe alt for spinkelt toppturutstyr. Samtidig møter jeg også de som mener nordmenn ennå ikke fullt ut har oppdaget gleden over det lette utstyret – opplevelsene du kan få når det ikke lengre tar hele dagen å gå en klassisk påsketur. På topptur er du gjerne i motbakke 90 prosent av tida, så det er lett å argumentere for at utstyrsvalget bør preges av det. Men om du synes bare er trist å stå på toppen av en fjellside uten tung frikjøringsrigg, hjelper den snusfornuften lite. Dette er jo veldig individuelt. For de som bruker skianlegg, tror jeg bakkekjøring og utstyr til det kommer til å vokse. Heiskort er for dyrt til at man kan gremme seg over mangel på pudder når det går an å ha det kjempebra i bakken. Konkurransen kommer til å øke ytterligere på toppturutstyr med kompromiss mellom kjøreegenskaper og lav vekt. Ski på 1200 gram, bindinger på 300 gram og støvler på 300 gram kan være en slags standard, kanskje, sier Sande.

Meirik tror også at fremtiden er lettere.

– Jeg tror dessverre tendensen til at ski blir mer og mer like kommer til å fortsette. Jeg frykter også at skimerkene stadig vil fortsette å lage lettere modeller, også av frikjøringsski. Det syns jeg er tøys, jeg håper virkelig at vi kan få kjøre med masse titanal, glassfiber og den slags også i framtiden. Samtidig er det flott hvis tendensen til å lykkes mer og mer med å kombinere gode kjøreegenskaper med lav vekt og gode oppoveregenskaper fortsetter - på toppturski vel og merke. En annen ting jeg ser for meg er lettere og mindre sender/ mottakere. Med dagens teknologi burde det være mulig å lage en sender/ mottaker på størrelse med et halvt kredittkort. Likevel er selv de minste skredsøkerne temmelig klumpete greier. Problemet er den gamle teknologien de er basert på. Det kan hende de neste ti årene vil by på en ny frekvens for å kunne lage mindre sender/ mottakere, men det innebærer en temmelig drøy endring med masse trøbbel.

– Kommer til å bli forfinet

Reinton tror først og fremst utviklinga vil skje på støvlene.

– Ski og binding har stabilisert seg seg endel, mens på støvler skjer det fortsatt en rivende utvikling. Så i de første par åra tror jeg dagens lette, kjørevennlige toppturstøvler kommer til å bli forfinet. 

Samtidig er Reinton usikker på hvor mye fokus det kommer til å være på utstyr i tida framover.

– Jeg tror vi overvurderer hardware i fremtidsscenarioer. Dude, where’s my flying car? (Vi fikk elektriske sparkesykler i stedet.) Vil bølgen med tilrettelegging (maskinlagde sykkelstier, via ferrata, steintrapper) spre seg inn på ski med egne randotraseer, med dertil fokus på superlett utstyr? Eller er det helt motsatt, at fokuset på tynne langrennsski på den ene sida og toppturski på den andre har etterlatt et hull i markedet for kjørevennlige fjellski-aktige ski som lar deg utforske alt det terrenget man går forbi i dag fordi det enten a) ikke går langrennsspor der eller b) man ikke gidder å ta av og på fellene så ofte?

Bærekraftig fremtid

For ligger fremtiden i bærekraft? Det tror Meirik kan prege noe av det neste tiåret.

– Forhåpentligvis vil utstyrsprodusentene bli mer opptatt av bærekraftig produksjon. Endre Hals er allerede i gang med nettopp det, ved å produsere ski med høyere kvalitet enn de fleste, uten lager eller produksjonsoverskudd, men med kortreiste råvarer, fabrikk i Norge og mulighet til å reparere ski som i de fleste andre tilfeller ville blitt avskrevet.

Sande tror også vi skal «børste støvet» av telemark i fremtiden.

– Dessuten tror jeg det må bli en gjenfødelse av telemarksporten, det ligger liksom i tidsånden nå: Anorakk, strikkalue og skiutstyr som du kjører telemarksvinger med, labber opp skogstier med og hopper utfor hustak og skrenter med, helst uten å endre mellom gå- og kjøremodus eller av og på med feller,