Test av telemarkbindingen 22 Designs Lynx

3. Lynx som idé er ganske tydelig: Man skal kunne ha en veldig god kjøreopplevelse nedover, og gå uten motstand oppover. I tillegg har bindingen step in. Nesten alt annet av funksjonalitet er valgt bort –  finner ikke skistoppere eller justerbar utløsning. Vi liker tydelige designvalg og har sans for designidéene.

4. Monteringen er vesentlig enklere enn Meidjo: Du monterer hele bindingen med 8 skruer per binding – mot 13 for Meidjo (i versjonen vi sist testet).

5. I bruk er bindingen enkel. Du åpner techtåa og stepper inn i bindingen. Bøylen som sitter NTN-ekstra-helen midt under støvelen er fjærbelastet, slik at du bare presser foten ned, så smetter den på plass. Skal du gå, tar du av bindingen og klemmer bøylen ned, og den sitter låst flatt mot resten av bindingen mens du går. Voila! Topptur uten bøyemotstand. So far so good.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DISKUSJON: Industridesigner og skitestguru Endre Hals og redaktøren diskuterer Lynx´ fordeler og ulemper under en pause på Juvass. Foto: Martin I. Dalen

6. Du står relativt høyt over skia, cirka 4 centimeter. Dette er mye omdiskutert – enkelte ønsker å stå enda høyere, enkelte å stå lavere, og begge sider hevder at deres side av debatten gir bedre kontroll over skiene. Selv kunne vi i testpanelet i en ideell verden ønsket å stå lavere.

7. Kjøreopplevelsen er veldig god. Det i praksis ingen dødgang, og motstanden er progressiv jo dypere du går – uten hakk/tydelige overganger i motstand mellom ulike posisjoner. Kjøreopplevelsen ligner veldig på Meidjo, som også har fjærene under bindingen. (Bindinger som har stive stag med feste bak på støvelen får veldig ofte «knekkpunkter» når du senker kneet.) Vi testet bindingen mest i Wyller og på Juvass –på mye ulik snø. 

8. Motstanden kan justeres noe på to sett: A. Flytte dreiepunktet for flexplata (den doble grå plata mellom fjærene og støvelene) mellom tre ulike punkt – lenger bak gir mer motstand. B. Sette på én eller to «spacere» (skiver) for å stramme fjæra. I praksis er det overraskende liten forskjell mellom de ulike settingene. Kun ved maks forskjell (to spacere og dreiepunkt helt bak kontra ingen spacere og dreiepunkt helt foran) blir forskjellen veldig tydelig. 

9. Dreiepunktet foran byttes enkelt med å flytte en splint, et system som vil være kjent for tidligere 22 Designs-brukere. 

10. Vi kjørte med en ganske blaut Scarpa TX-støvel – så det er mulig at forskjellene er mer merkbare om du har en stivere støvel. Bindingen ble først lansert høsten 2018. I en bulleteng på sine nettsider fraråder nå 22 designs å kjøre bindingen på det fremste dreiepunktet, ettersom de i følge bulletengen har hatt ett tilfelle av brudd i flexplata. 

11. Som de fleste andre etablerte produsenter som lager telemarksbindinger med tech-tå, har 22 Designs valgt å lage sin egen techbinding. Det står de fritt til, siden patentet løp ut for endel år siden. Dette er en av de få fordelene de som hjemmesnekrer slike bindinger har – de kan fritt velge frambinding fra sin favoritttechbindingsprodusent. 

12. Ganske tidlig i prosessen merket vi at splintene som holder tech-vingene begynt å vandre bakover. Det er ikke bra, og kunne ført til stygge fall. I samme bulleteng som nevnt over skriver 22 Designs at de kjent med problemet og ber de som opplevere det å ta kontakt. Vi får håpe at de som opplever det, finner ut av det i garasjen, slik vi gjorde, og ikke ved å miste skia utfordrende terreng. Vi anbefaler å sjekke dette jevnlig - våre splinter vandret sakte, så man kan se at de har beveget seg før noe skjer. Dette bør være et enkelt problem for 22 Designs å utbedre i kommende versjoner. 

13. Oppover er bindingen en fryd. Det er deilig å kunne gå uten motstand, og hælklossen med de to hælløfterne er elegant og funksjonelt utformet. Her er det tydelig at 22 Designs har mye erfaring. 

14. Vi testet bindingene på et par Faction Prime 3.0 i 182 cm. Skiene er 108 mm brede og relativt lette (1700 gram). Dette var et bra oppsett for kjøring og gåing, om noe var det skia som var det veikeste leddet i kjeden (støvel-binding-sko). Så det er klart at du kan kjøre ganske store og tunge ski med denne bindingen.

15. Når bindingen fungerer, fungerer den ypperlig. Når den ikke fungerer, merker du det momentant.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FINT I FOKK: Telemarksvingen er utmerket i fokksnø. Her tester redaktør Reinton 22 Designs Lynx på Juvass i slutten av mai. Foto: Martin I. Dalen

16. Vi hadde nemlig store problemer med at bindingen løste ut når du ikke ville – det amerikanerne kaller pre-release. Dette gjaldt spesielt ved landinger etter hopp. Det virker som selve techtåa åpner seg litt opp på grunn av trykket fra landingen. Og dermed flyr skiene av gårde.

På denne lenken kan du forøvrig lese om hvordan du kan fikse problemet selv.

17. Dette problemet er bare delvis omtalt i bulletengen, og 22 Designs er opptatt av om det er snø inne i techmaljene på støvelen. Vi opplevde problemet selv om vi kom rett fra bil med null snø på verken ski eller støvel, og heller til oppfatningen om at selve den egendesignete tech-frambindingen til 22 designs har svakheter. 

18. Denne svakheten gjør at designvalgene som er tatt – og som vi egentlig kan like – blir dårligere. Vi er i utgangspunktet helt OK med å kjøre uten skistopper, men ikke det blir vanskelig når skiene flyr avgårde flere ganger på samme tur. 

19. Vi testet alle mulige innstillinger – spacere av og på, ulike dreiepunkt – men fant ingen sammenheng med utløsningen. 

20. Dermed endte vi med å kjøre bindingen med låst framdel. Da kommer igjen designvalgene inn. Step-in mister betydning når du uansett må dra opp og låse hendelen på frambindingen. Og fraværet av utløsningsfunksjon føles kjipere når du kjører med låst techtå. Her har Meidjo justerbar utløsning på bøylen som låser seg rundt NTN-ekstra-hælen. 

21. Begge problemene vi fant kommer fra første generasjon av den selvproduserte techframbindingen – og bør være enkle å løse. Vi ser fram til nye utgaver av Lynx. Meidjo også hadde utfordringer i det første året, men har løst mange av disse.

22. Det er bra at det kommer stadig flere elegante telemarksbindinger med motstandsfri gåfunksjon. Men telemarkkjørere burde slutte og vente på den ene utstyrsrevolusjonen som skal heve sporten igjen – det er ingen enkeltbinding eller støvel som vil komme fra himmelen sendt (selv om det hadde vært utrolig kjekt med en lett, moderne støvel). Om telemark skal vokse igjen, må det komme fra gleden i selve svingen. Når den sitter på, kjører Lynx utrolig fint, og vi blir påminnet om hvilken enestående glede telemarksvingen gir. Se på det voldsomme oppsvinget for noboard (snowboard uten bindinger) de siste årene – det kommer ikke fra noen teknologisk nyvinning, men fra gleden uten i snøen. Og der kan telemark – og Lynx – også bidra. 

PS: Sondre Loftsgarden fikk bindinger fra 22 Designs da han kjørte telemark, men det er noen år siden nå.