– Støvlene dine er nok litt for store. Men vi skal nok få det til likevel, sier franske Fabien Mazuir, som er alpintrener på Dønski Videregående Skole sammen med Per Erik Vognild.
Han står bak Klipskobua, som driver med såle- og skiskotilpassing på verdenscupnivå for både alpinister og vanlige folk. Hvis du lurer: Klipsko betyr slalåmstøvel, og tilpassing på verdenscupnivå betyr at de har tusenvis av timer erfaring med fotsvette, bruskkuler, mellomeuropeisk plast og fotsopp. Og et verksted med alt som fins av utstyr.
Begge har tilpasset hundrevis av alpinstøvler, blant annet til flere av kjørerne som imponerte under junior-VM sist sesong, og i sin tid til Aksel Lund Svindal, da Aksel var elev ved skigymnaset i Oppdal.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
4_Gutta3
MEKKING: Fabien Mazuir og Per Erik Vognild herjer med et par blå racingstøvler fra Lange. Fab (bak) sliper fotsenga for å redusere trykket på oversida av foten og Per Erik freser selve skallet. Foto: Tore Meirik
Selv syns jeg støvlene mine er fryktelig trange, men disse karene er nok vant til et annet syn på hvor trange skistøvler skal være. Mens Fab begynner å slipe med fotsenga for at foten min skal komme lenger ned i støvelen på grunn av høy vrist, forteller jeg Per Erik hvor jeg mener skoen trykker. Bokstavelig talt. Ved hjelp av et aluminiumskryss med en alpinbinding og to kraftige jekkestropper sørger Per for å sette fast støvelen (uten innerstøvelen) og åpne den. Han smører leppestift på punktene der skoen trykker på foten min, jeg setter foten nedi, slik at det blir røde merker der støvelen skal freses.
– Gnukk foten litt opp og ned, slik at merkene blir tydelige, roper Per, for å overdøve lyden av slipemaskina til Fabien.
Jeg gjør som han sier, tar ut foten, så begynner Per Erik med fresen, som minner om en overdimensjonert tannlegebor. De verste trykkpunktene er på vrista og på yttersiden av foten. Innerskoene mine har et hardt plastlag ytterst, derfor slipes deler av plasten ned for å gi plass til vrista. Vi gjentar prosessen et par ganger på hver støvel, og foten sitter bedre og bedre. Etter tre runder med prøving, fresing og herjing sitter foten min perfekt nedi støvelen. Faktisk er passformen så suveren at jeg syns det er bedre å ha støvelen på enn å ikke ha den på.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Tjukk-plast
TJUKKE: Ekte racingstøvler har voldsomt tjukk plast –for å gjøre tilpasninga enklere. Foto: Tore Meirik
– Synd det ikke ble noe blokking da. Du skulle fått tak i en størrelse mindre vet du, smiler Per Erik.
Blokking betyr at plasten varmes opp og kuler presses ut med spesialverktøy, på punktene som trykker.
Men vi er ikke ferdige ennå. Det skal tilpasses såler, og da er ingen ringere enn Frisk Askers hockeylag sin egen såletilpasser innkalt, og han skal lage svindyre såler. Er det virkelig nødvendig å bla opp over 1500 kroner for såler?
– Se for deg et hus som bygges på en skjev grunnmur. Da må det hele tiden gjøres grep for å rette opp huset. Å bruke ordentlig tilpassede såler er som å rette opp grunnmuren. Det har enorm betydning både for skadeforebygging og for hvor mye krefter man bruker, forteller fysioterapeut Gjermund Kveno.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
1_090913_fausko_klipskobua_friflyt_277
KRAVSTORE: Alpintalentene Peder Dahlum Eide (nærmest) og Adrian Smiseth Sejersted overlater ingenting til tilfeldighetene når de skal tilpasse skistøvlene sine. Foto: Andreas Løve Storm Fausko
Han gnikker og gnur på føttene mine, konkluderer at noe her og noe der er utenfor normalen (men ingen krise), og plasserer foten min på en scanner.
– Vi sender bildene til USA, og om et par uker kommer sålene i posten til deg. Så er det bare å kjøre på, sier Gjermund.
Fire timer har gått, jeg har racingstøvler som passer som om de er spraya på føttene mine, jeg har top notch-såler på vei fra USA, og nå er det vel bare å komme seg på ski? Neida.
Først må støvlene gjøres litt mindre aggressive, slik at de funker bedre til frikjøring og mitt nivå. Først reduserer karene vinkelen på støvlene i forhold til underlaget fra 1 til 0 grader. Dette gjør de med en lasermåler som det visstnok bare fins en av i Norge. Deretter freser Per Erik bort en del plast fra undersiden av den nederste spenna på overskallet. Dette gjør at utslaget framover blir litt større, og støvelen oppleves som mykere.
– Hva skiller denne jobben fra måten for eksempel Aksel Lund Svindal tilpasser sine støvler på?
– Ingenting. Det handler om å ha mye erfaring med håndverket og det rette utstyret. Og det har vi.
Når alpinstjernene tilpasser sine støvler, jobber de med racingstøvler, som er mye tjukkere og ofte stivere enn vanlige alpinsko. Innerskoa er også mye tynnere. Dermed kan det freses mye mer, uten at skum, som gjør støvelen tykkere og mindre presis, trengs.
– Hvilke begrensninger blir det med vanlige skistøvler og randostøvler?
– Ingen. Slike støvler har tynnere plast, som gjør at det blir mer blokking i forhold til en racingstøvel som har tykkere plast. Det gjør at vi kan frese mer uten å påvirke skoas egenskaper. Men målet er det samme: Lage sko som passer uten at det gjør vondt, slik at du kan ha på støvlene hele dagen, kjøre ordentlig på ski, og stikke på afterski etterpå. Uten at du skal svømme nedi skoa, sier Vognild.
