Det viktigste du trenger for å komme deg tidsnok på topptur

Etter 16 års usedvanlig trofast tjeneste er det eneste alderdomstegnet på Moccamasteren min noe uforutsigbarhet i den røde lyset som forteller meg om trakteren er skrudd på eller ikke.

Her er en typisk toppturmorgen i mitt liv:

05.00: Klokka ringer og livet er et helvete

05:03: Jeg fyrer opp Moccamastern (livet er fortsatt et helvete)

05:05: Jeg er på dass (og livet er i ferd med å bli litt bedre)

05:09: Ferdig på do, og tennene er pussa, og Moccamasteren har fylt kjøkkenet mitt med verdens beste lukt (livet er i ferd med å bli ganske bra)

05:11: Jeg sjekker vær- og skredvarselet enda en gang, mens jeg tar dagens første kaffesup (livet kan pokker meg knapt nok bli bedre)

…så en typisk toppturettermiddag:

14:33: Jeg kommer ned fra fjellet og drikker en skvett kaffe fra termosen som har tilbragt dagen i bilen mens den har holdt med morgenens brygg noenlunde varm. Livet er nøyaktig sånn jeg vil det skal være.

I starten av trakterens liv var det først og fremst eksamener og forelesninger på Høgskolen i Volda den sørga for å få meg gjennom. Så ble det en periode hvor den holdt meg i live om morgenen sammen med barn som ikke var nevneverdig interessert i å stå opp seint.

Nå sørger min trofaste Moccamaster for å få meg i gang i rett tid om morgenen slik at jeg støtt får både god og trygg snø, soloppganger til fjells og førstespor. Man kan faktisk ikke kreve mer tilrettelegging for bra skikjøring av et produkt som er nederlandsk.