Midt på nittitallet bodde jeg en sesong i Utah, og kjøpte mine første feller. Sekken som fikk tjene som topptursekk var den ganske elendige Haglöfs Tight – ut over at glidelåslukkinga var en plage, lo de lokale over at sekken het Tight (lenge før amerikanerne med rette påpekte at Douchebag er et rævva navn).
Det hadde vært til å holde ut, men på en av mine første toppturer ever møtte vi en mann ute i skogen som hadde en sekk som jeg aldri hadde sett før. På den tida var sekkemarkedet slik jeg kjente delt i dagstursekker og storsekker (der drømmen var en Recon Pack med pakkramme).
Men inn i livet mitt den dagen, med den fremmede mannen ut på skintracket, kom drømmen om Bomb Packen. En 50 liters sekk med bæresystemet til en 130 liter. Bygd som en tanks og med generøse og modd-bare festeanordninger bak. Perfekt for 1,5 natts turen – skituren med én overnatting.
Med mikroskopisk budsjett den sesongen, flyttet jeg hjem fra Utah uten sekken. Noen år seinere hadde ebay dukket opp og jeg hadde min første faste jobb. En sein overtidskveld dukket den opp. En ny, svart Dana Design Bomb Pack til en OK pris (om jeg lukket øynene og fornuften og ikke regnet ut toll og moms).
Var det minnene om Utah jeg ville kjøpe? Tja. Litt. Men jeg trur det var mest sekken. Jeg så for meg å bruke en sekk til alt. Hele livet i en sekk, alle turer, ferie, klatring ski, alt.
Spol fram femten år og nå eier jeg … et tosifret antall sekker?
Bombpacken min var en seinere utgave som nok hadde tapt seg litt etter at Dana (selve mannen bak merket) solgte seg ut (se faktaboks). Den er uslitelig, svær og den har formsydde hofte- og skulderstropper som egentlig er mest i veien. I tillegg hadde et par kragebeinsbrudd på veien der gjort at den spesifikke formen ikke passa med min moddete kragebeinsdesign.
Den har andre svakheter og. Den er blytung, den er for lang til å sitte på heis med, det er umulig å finne noe i det svarte hovedrommet, og toppen er litt uformelig og deformeres om du strammer skulderstroppene.
Seinest denne uka brukte jeg sekken på en over-natting i Østmarka.Det var en av de turene der det var om å gjøre å gå kort og ta med mest mulig til bålet og måltidene. Akkurat der er denne sekken god, på de .5-dagsturene med korte marsjer. Til det meste anna er den overkill. Noe av grunnen til at sekken har tapt seg, er jo at alt det andre utstyret du skal ha med (feller, sovepose, liggeunderlag, jakke, brenner) har blitt mindre og mer kompakt. Så du vinner veldig lite på å gå fra 35 liters sekk til 50 liter.
Jeg har vel heller aldri fått noe kred for å ha denne sekken når jeg møter folk i skogen. Heller ikke på den Østmarka-turen. Og jeg tviler på at det hjelper noe kredmessig å skrive denne teksten, for å være ærlig.
Dana Designs Bomb Pack
52 liters sekk med egenvekt som en 150 liters.
Masse festeanordninger, blant annet kan du stroppe fast ting innafor det svære dekselet på framsiden. På nittitallet var det rått å ha spaden her (og ikke i biter inni et eget rom, det er en moderne oppfinnelse).
Bæresystem som en storsekk, inkudert et litt for bredt hoftebelte.
Kjøpt på ebay i 2002 – prisen var typen OK før toll og moms og ikke OK etterpå
Dana Designs var et lite merke fra Montana. I 1996 ble de solgt til K2, og så til Marmot i 2004. I 2006 forsvant merket.
Dana Gleason, mannet bak merket, startet seinere sekkemerket Mystery Ranch. De har blant annet laget mange sekker for det amerikanske militæret.