Bruno har en merkelig magefølelse, sier han. Han spiste en merkelig sopp i morges, og nå føler han seg rar. Jeg derimot, jeg bare fryser mens jeg gjør alt jeg kan for å holde videostativet oppreist i vinden som gjør sitt ytterste for å blåse oss av ellet mens den sakte bryter oss ned ved å finslipe ansiktene våre med snøføyk som føles som tusen små kniver når de tre er. Det er litt ukomfortabelt. Likevel, det er dette vi kom for; over oss troner Cerro Fitz Roys massive granittvegger og vinden blåser ned på oss fra verdens tredje største innlandsis. Dette er Patagonia.

Ti dager tidligere møtte jeg Bruno i Barcelona. Jeg hadde jobbet på en biografisk kortfilm om han vinteren i forveien, så da han trengte en filmfotograf til en tur til Patagonia ringte han meg. En eventyrlysten gren av den andorranske alpinanlegg-giganten Grandvalira forsøkte å lansere Patagonia som en skidestinasjon, og ønsket at Bruno skulle spre ordet.

Les også aktivitetsguiden: Skiprofilenes sommerfavoritter