På topptur rundt Titlis - Engelbergs høyeste fjell

– Jaja, very dangerous, gliser fjellguiden Thomas mens han slenger en ny munterknute på karabinen og firer ned nestemann, som er kvinne og sjefen i USAs versjon av Fri Flyt; Powder magazine-redaktør Sierra Shafer.

Hun har ikke gjort sånt før og syns det hele er litt eksotisk på europeisk vis. Sierra sier hun syns det er litt scary, og Thomas svarer jaja. Det svarer han på alle spørsmål egentlig, og han har alltid rett.

Titlis er navnet på den høyeste toppen ved skisenteret Engelberg i Sveits. Skiheisen går riktignok bare til Klein Titlis (3 032 moh), men toppen av fjellet rager 3 238 meter over havet, og har uvanlig mange fine skilinjer på sin enorme, nordvestvendte side. Dette har gjort Engelberg til et av Alpenes mest ettertrakta skianlegg for frikjøring, som igjen har ført til at den vesle byen er full av svensker og andre former for dyktige skikjørere. 

Sør- og vestsiden på Titlis er derimot ikke særlig egna for skikjøring. Her er bratte stup, og særlig ryggen som strekker seg nordover fra Titlis er et imponerende skue. Den er bratt på begge sider, og lager skillet mellom den krevende og seriøse frikjøringsturen Galtiberg og den litt greiere avslutninga på turen vår; Titlis Round Tour – eller Titlis rundt på godt norsk. 

Denne turen byr ikke på like krevende veivalg og skikjøring som Galtiberg, men Titlis rundt er likevel en innholdsrik tur i terreng som krever både spesialkunnskap, litt ekstra utstyr og feller. Oppoverbakkene er på omtrent 600 høydemeter og nedoverbakkene for deg som tar turen rundt Titlis er på nesten 2500 høydemeter – blant noen av verdens fineste fjell.

Vi starter med toppartiet på Steinberg, som er en av de fem store frikjøringsturene i Engelberg. Steinberg er lett tilgjengelig under den roterende toppgondolen, men etter et par hundre høydemeter i oppkjørt og greit terreng tar vi hardt til venstre og peker skiene mot en rygg som går i sørvestlig retning. Det er lenge siden det har snødd, og dype fotspor viser vei. Skiene festes på sekken og vi spaserer bortover eggen, som etter hvert blir litt smal, men på disse forholdene er det null stress å gå. Stegjern blir liggende i sekken, men ikke kameraene. Utsikten rundt oss er formidabel, sola skinner og stemninga er god. Etter et par hundre meter langs den stilige eggen når vi strekkmetallstanga som stikker opp av fjellet. Her må klatreseler på og rappelfeste ordnes. Thomas jobber raskt og effektivt mens han svarer jaja på alle spørsmål og gliser og ler. 

Toppstasjonen på Klein Titlis er bak oss, og siden sikten er så god ser vi hvor ruta går. Først ned i dalen vest for Titlis, så enda en rappell, og så videre rundt på sørøstsiden av fjellet og i nordlig retning mot den monumentale nedkjøringa som avslutter turen (ved en gondolbane med ølutsalg forresten, mer om det senere). Trygt nede etter den første rappellen sier Thomas jaja, og vi kjører ut dalen i retning nedfiring nummer to. Denne er litt rar, for vi må kjøre noen temmelig eksponerte svinger på knallhard, østvendt snø for å komme ned til rapellfestet. Her har Thomas alliert seg med frikjøringsdronninga Lorraine Huber, som ikke bare er dobbel verdensmester i frikjøring, men også i ferd med å utdanne seg til fjellguide i Østerrike. Jeg finner fram isøksa, som var god å ha da jeg sklei ned til kjettingen. Et fall her ville vært farlig, og terrenget er bratt. Men vi fires rutinert og effektivt ned de to rappellene, og fikk noen hundre høydemeter kjøring i fin og kald snø før vi kom ned på Wendengletscher.

Dette er isbreen under de svære stupene på Titlis´ sørøstside. Etter en matbit (i tråd med god skibomstradisjon hadde jeg stjålet to rundstykker med skinke fra frokosten, pakka de inn i en serviett, lagt de i cargolommene på buksa for fire timer senere å oppdage at alle hadde fått lov å ta med seg matpakke) klistrer vi på fellene og tar fatt på oppstigningen. Siden vi går på bre, og det er litt bratt i starten, spør jeg Thomas om det er vanlig å gå med tau her. Han svarer jaja, mens han pakker bort klatreselen og utstyret.

– Kanskje tidligere eller senere på sesongen, men ikke nå. Bresprekkene er dekt av solide snøbroer, legger han til med sitt sedvanlige, brede glis.

Vi krysser oppover breen, og ganske snart blir det slakere. I enden av motbakken ligger den vesle hytta Biwak am Grassen, hvor det går an å berge livet hvis du har valgt feil dag å runde Titlis på. Men det har ikke vi, så i skyggen av den enorme sørveggen på svenskenes alpefavoritt ser vi hvordan den kjempelange nedoverbakken på Firnalpeligletscher åpenbarer seg foran oss. Samtidig raser et svært lass med snø ned fra veggen på Titlis, og understreker temmelig klart hvorfor vi bør holde litt avstand til stupet ved isbreens venstre kant. 

Nedkjøringa på breen byr på tidvis temmelig fin snø, og terrenget er variert. Noen steder er det åpent og slakere – perfekt for å gønne på i store svinger. Andre steder måtte vi roe ned litt, og kose seg med brattere kjøring blant brefall og blåis. Guide Thomas virker ikke det minste bekymra for sprekker i breen, og svarte jaja da vi spurte om ting. 

Etter hvert som vi kom lavere ble terrenget trangere og snøen varmere, men hele tiden var skikjøringa morsom og det føltes aldri særlig skummelt. Bare veldig morsom skikjøring blant mektige fjellvegger og dramatisk natur.

Denne siste nedkjøringa på Titlis rundt starta på Tierberg, som ligger 2 647 meter over havet, og skiene tok vi av nede i dalen, 1 069 moh. Siste etappe var litt transportrally på en vinterstengt setervei. Vi var litt raskere enn planlagt, slik at det ble et kvarters venting på bussholdeplassen ved gondolbanen Fürenalp. Den går opp på et fjell på motsatt side av dalen. Her er skikjøring forbudt, men likevel sørga den sjarmerende og litt tilårskomne damen som betjente heisen for apres ski av ypperste merke, da det viste seg at hun hadde en øl til hver av oss.

Med ei lokal ølflaske i hånda var guide Thomas veldig fornøyd og uttalte skråsikkert med et bredt glis:

– Jaja.

ENGELBERG

• En av Alpenes beste skisentre for frikjøring, med sine 28 skiheiser, nesten 2000 høydemeter og enorme og lett tilgjengelige frikjøringsområder

• Den øverste heisen går til Klein Titlis (3 032 moh), og selve Titlis er 200 meter høyere. Titlis ble for øvrig førstebesteget i 1744

• Nærmeste flyplass er Zürich (90 kilometer unna), og det går tog fra flyplassen til Engelberg

1. De første heisen åpnet i 1912, og da gondolen Titlis Rotair åpnet i 1992 var den verdens første roterende gondol

• I 1120 ble klosteret Benedictine bygd, som ga byen navn