Engelbergs fem store nedkjøringer

Ligger rett under den nederste gondolen, og er lett synlig både fra sentrum og heisen. Laub er opptil 40 grader bratt, nordvestvendt og krever trygge snøforhold – her kan skredene bli store. Veivalget er relativt greit, og utgangspunktet er stolheisen Laubersgrat, eventuelt fra Stand, som er den nest øverste gondolen. Turen ender ved de flate t-krokheisene like over Gerschnialp. Laub gir omtrent 1200 høydemeter skikjøring i nokså åpent terreng, men med mange muligheter for mer spennende rutevalg og klippehopping. Den store fjellveggen til venstre kan være en god referanse hvis sikten ikke er maksimal.

Les også: Guide til Norges beste offpiste

WENDELÜCKE

Dette området kalles også Steintali. som er navnet på området du når enklest fra heisen. Den råeste kjøringa får du høyere – på Wendelücke – men da kreves en gåtur på omtrent en halv time. Utgangspunktet er toppen Jochstock, fra stolheisen Jochstock Xpress. Hele henget på skikjørers venstre for heisen – og området over – er fullt av fine heng og små og store klippebånd. Litt avhengig av hvor høyt du starter, gir Wendelücke og Steintäli opp mot 700 høydemeter skikjøring. Området er relativt oversiktlig såfremt sikten er god og på heisturen opp får du godt inntrykk av området. Mesteparten av kjøringa vender mot vest, nordvest og nord, som åpner for en del lokal variasjon i både snø- og skredforhold.

Les også: Offpisteguide til Strandafjellet

SULZ

Du gjetta det kanskje da du var i heisen på vei opp, men det var i dette området amerikaneren Jamie Pierre hoppet utfor en 52 meter høy klippe i 2004 (ja, med vilje). Sulz minner om Wendelücke, også dette er et stort og bredt område med fine renner og flanker med små, store og kjempestore klipper innimellom. Men Sulz er kanskje enda lettere tilgjengelig. Utgangspunktet er det samme, men fra Jochstock Xpress tar du til skikjørers høyre, og herfra kan du velge og vrake i fete linjer ned mot Trübsee, som er vannet ved den flate stolheisen. Høydeforskjellen er omtrent 800 meter, og man ser store deler av området på vei opp. Kjøringa er for det meste nordvendt.

STEINBERG

Dette må være et av verdens lettest tilgjengelige men samtidig temmelig krevende offpistturer. Man kan riktignok velge ganske greie linjevalg på vei ned, men store deler av turen går ned den nokså bratte isbreen rett under heiswiren til toppgondolen Titlis Rotair. Dermed er turen svært lett tilgjengelig fra toppstasjonen, og den er enkel å finne, men kjøringa krever orientering i alpint terreng med klipper og brefall. Også her er det mulig å velge mer eller mindre krevende kjøring, og ingen eller mange klippedropp – i alskens størrelser. Turen ender på Trübsee, og en enkel staketur tilbake til heisen. Høydeforskjellen er omtrent 1250 høydemeter, og området er nordvestvendt. 

GALTIBERG

Dette er den mest krevende (og lengste) av Engelbergs fem store frikjøringsturer. Galtiberg starter med en stor, bred og nydelig face som etter hvert smalner inn og blir ei renne, som er ei gedigen terrengfelle. Trikset er å finne snøfeltene som leder deg ut til høyre for renna, noe som krever kjøring i temmelig eksponert terreng. Nederst gjelder det å finne veien blant større og mindre stup. Turen ses ikke fra skianlegget, og må derfor kjøres uten at du har sett noe på forhånd – guide eller kjentmann anbefales. Samtidig er skikjøringen fantastisk på Galtiberg, og det er mye av den: Turen er på over 1800 høydemeter, fra Klein Titlis og ned til nabodalen nordøst for skisenteret.