Som vanlig var det også denne sesongen en liten periode med januartørke i de fleste deler av Alpene. I år varte den dog ikke alt for lenge og ble avsluttet med stil. Stort sett alle fjelltopper i buen mellom Nice og Athen fikk ett nytt lag med pudder, noen steder over en meter tykt ifølge ryktene. Det var bare å velge og vrake hvor alpeturen skulle gå videre, og valget falt på Disentis.
Vest, over Oberalp-passet, fra det litt mer velkjente Andermatt ligger byen Disentis med skiheiser opp over 3000 meter og enorme områder for frikjøring. At man ikke kan kjøre bil over passet fra Andermatt gjør Disentis litt mindre tilgjengelig enn naboen, spesialt om man kommer fra de store byene i sentrale Sveits, og dette merkes på folkemengden. Da det sluttet å snø var det rolig i anlegget, og ikke mange vi måtte dele de bratte fjellsidene med.
For nordmennene Tor Fænrik Larsen, Morten Asbjørnsen og Vegard Lilleheil var Disentis en nyoppdaget pærle, og ifølge de ”ingenting å skrive hjem om”. Noen hemmelighet vil jeg vel ikke si at stedet er dog, hvor bla.a. Free Radicals har spilt inn en haug med klipp til sine filmer, men det er absolutt ikke av de vanligste destinasjonene for skandinaver. Foruten en liten gjeng svensker har vi ikke møtt noen andre med interesse for svingradius på mer enn et par meter eller linjer med en liten småstein eller to å hoppe over på veien ned.
Nytt på svenskefronten er for øvrig hostelet og baren med det eventyrlige navnet Nangijala, en revolusjon i afterski og nattelivstilbudet på stedet, og kanskje med tiden en liten omvelting i gjennomsnittlig svingradius på fjellet. Enn så lenge er dog et par svenske spor i veien en grei pris å betale for å slippe å bestille øl på retoromansk, som er det meget fremmede språket som 75% av befolkningen her snakker.
Nå skinner solen over det meste av Alpene og det ser den ut til å ha planer om å gjøre en stund framover.
