La oss ta snowboardklassen først, som manglet de helt store navnene. I stedet var pallen fullstappet med japanere som virkelig kjørte kamikaze-stil. Vi fikk ikke med oss navnene i farten, men en übersmooth og gedigen frontside 1260 kan det ikke være mange som setter i konkurranser. Eller hva med alle 4 mulige 900 etter hverandre, back-to-back? Japanerne imponerte stort i brettklassen.
I skiklassen manglet navn som Tanner Hall, Simon Dumont og Jon Olsson. Dermed fikk de antatt nest-beste benyttet sjansen til å briljere. Mike Riddle kjørte stort og sikkert hele dagen, og tok en fortjent seier. Han vant også den påfølgende SuperHit-konkurransen, hvor selv høyde-kongen Dumont sto og måpte. Andrew Taylor imponerte ved å sette noen 1440´s i pipen, før han satte et nesten godkjent forsøk på 1620!!! En annen som imponerte, men som vi ikke fikk navnet på i farten, forsøkte seg på double cork på den første hiten. Etter 3 svært gode forsøk vet vi at dette også ligger an til å bli et pipe-tricks i fremtiden. Andreas Håtveit fikk seg en smell tidlig i konkurransen, og tok det pent for å spare seg til kveldens Big Air.
Sarah Burke var overlegen i dameklassen, og ingen var i nærheten av å tukte henne i pipen. Hun var også den eneste jenta som deltok i SuperHit-konkurransen, og tror du jammen ikke hun dro til og satte den første kvinnelige 1080 i en superpipe? Imponerende!
Under kveldens Big Air-konkurranse nede i Whistler vant Jon Olsson foran Tanner Rainville og JF Houle. En standard switch 10-konkurranse som ikke var den mest spennende vi har sett, selv om arrangøren la inn påbudte runder med 5, 7 og 9. Olsson kjørte pent og sikkert, og cashet inn enda litt mer bensinpenger. Håtveit falt i begge sine kval-hopp, og kom ikke til top 3-finalen. Deretter bar det ut i Whistlers overfylte natteliv, og et verdig punktum for sesongen.
