Det er noen filmer som stikker seg ut, hvert år. I fjor hadde Absinthe sin film Optimistic, året før More, før der Futureproof og sånn går listen. Stort sett bare gode filmer i toppen av karakterskalaen. Derfor var det store forventninger til denne filmen.
Som alltid gjør Absinthe en veldig god jobb når det kommer til musikk. De klarer å balansere bruken av ulik musikk, skaper variasjon og klarer å grave frem alt fra bra ukjente sanger til å gi et helt nytt liv til kjente sanger som allerede har hatt anstendig spilletid i ulike setttinger. De har et stjernegalleri uten like, de har gode design og er proffe.
For å gjøre det enkelt er dette en veldig god film. Absinthe leverer varene nok en gang, og det er ikke tvil om at ”Ready” er en av de beste filmene i vinter. Det er så mye god kjøring her med fjell, løssnøhopp og urban-rails som hovedarenaer. Gigi Rüf åpner og gir en hver leken pudderhund abstinenser. Stort og lekent, akkurat sånn vi vil ha det. Innsikt, forståelse for fjellet, dyktighet og en porsjon galskap får vi med Jeremy Jones som kjører bratt og ambisiøst i Alaska, imponerende som alltid. God urbankjøring, Nicolas Müller, Wolle Nyvelt, Baker Mnt og kanadiske skoger underholder oss før vi får JP Solberg tilbake hos Absinthe, og godt er det. Stort repertoar og med sin velkjente stil er det bare gøy å se på. Et herlig krasjsegment, mengder med mer skogskjøring, Leines, deMarchi, Beardmore, Reymond, Annie Boulanger og resten av kjørerne fyller resten av de 53 minuttene.
Musikk, kjøring og bilder er stort sett veldig bra, men ”Ready” er ikke fult så bra som fjorårets ”Optimistic”. Det mangler det lille ekstra. Bildene er ikke helt på det samme nivået, det er en del ting som er filmet i dårlig lys, og noe av kjøringen er ikke helt på høyde med det i fjor. Men dette er for å være pirkete. For det er umulig å finne noe som er oppriktig feil i ”Ready”. Det er en veldig god film, bare ikke like god som fjorårets ”Optimistic”.
Karakter: 5
