Men en ting jeg aldri har angret på er at jeg brant av mange gode skisesonger på utstyr som etter dagens standard er ganske rævva. Det var spjælete ski, med for mye spenn, for lite spenn, for mye innsving, for lite innsving, for tunge bindinger, bindinger helt uten gåfunksjon eller bindinger der man alltid hadde reservedeler i sekken (dette siste var en telemarkbinding, riktignok, men læll).
Aldri angret på det.
Det var jo dritartig på ski og det var det utstyret som fantes på den tida.
Men dagen før deadline fikk jeg slippe inn i et verksted i en underetasje i Tyrol. Og der, lent opp mot veggen, sto et skipar fra rundt 1990. Det var en sandwichsski med 115 mm midtbredde, ganske rett, men med passe innsving. Og den var påmontert en 200 grams (med øyemål) techbinding uten stopper.
Én mann hadde det oppsettet allerede i 1990.
Det rabla litt for meg da.
Skiene mangla litt på 2019-standard, men det hadde vært lett å fikse. Flytt bindingen litt fram og inn mot senter (ja, den sto off-senter, folk trodde at man måtte det for å kjøre så breie ski dengang). Ta med skia opp til Endre Hals på Lønset og legge dem i pressa gi dem litt rocker foran og bak. Og da har du egentlig oppsettet for 2020.
Det er mer til historien om de skia og kanskje kan du lese mer om det i ett av Fri Flyt-magasinene i 2020. Den kjelleren i Tyrol tilhører nemlig Fritz Barthel – mannen som oppfant techbindingen på 80- tallet.
Dette var det siste Fri Flyt-magasinet på 2010-tallet. Så det passer bra å gjøre rydde unna det gamle (både utstyr og kjensler) og gjøre klart for et nytt ti år med skikjøring.
Så unnskyld meg, nå må jeg bare gå og ergre meg et kvarters tid over tredve års lidelse som kunne vært unngått.
