Tauet hjelper deg ikke opp veggen – den eneste oppgaven det har er å hindre deg i å falle i bakken. Er det da likegyldig hvilket du velger? Vi har sjekket saken.
Vurderer: Karoline Lund Hagen og Erik Neergaard er tett på ulike taukvaliteter. Foto: Dag Hagen
– Det er samme hvilket tau jeg har, bare det holder.
Dama på klatresenteret er bestemt i sitt svar på mitt spørsmål; Betyr det noe hvilket tau du bruker? Ved første tanke er det lett å være enig med henne. Hva i all verden skulle tauet bety, liksom? Men etter en del vurdering kommer ulike momenter opp. Hun brukte et gammelt utetau, stivt og frynsete – og skittent. Slike tau irriterer meg, og jeg nekter alltid å klatre på min kompis sitt stive reip, en overligger etter en svunnen utekarriere. Jeg tar heller med mitt eget, som er mye bedre og mer behagelig å håndtere.
Så hvilke variasjonsmomenter har man i valg av tau? Vi har tykkelse, vekt, lengde, elastikk, slitestyrke, overflate og hvor tettvevd det er. Dette siste henger til en viss grad sammen med elastikken. Likeledes henger vekt sammen med tykkelse, gitt at lengden er den samme.
De siste årene har produsentene jaget diameteren ned, og det tynneste godkjente enkelttauet nå er helt ned i ca 8,5 mm. Men det er ikke mange som har slått seg på den trenden, rett og slett fordi så tynne tau er vonde å bruke. De glipper lettere i taubremsen, noe som medfører at man må holde hardere, og jo tynnere tauet er jo vansk-eligere er det å holde grepet.
Maksimal bremsekraft ved et faktor 2 fall (en konsekvens av tauets elastisitet)
Antall faktor 2 fall tauet er godkjent for
Maksimal forlengelse ved et faktor 2 fall
Forlengelse ved statisk belastning
For veldig lange ruter er det allikevel nyttig å bruke et tynnere tau. Alle som har vært på led 40 meter oppe i ruta har kjent taudraget, som direkte påvirker ytelsen i veggen. Men mange har vel også kjent på frykten for at tauet skal ryke, gjerne på en av de mange skarpe kantene man kanskje har passert på vei oppover. Det er en trend i mange land nå å lage rutene så lange som mulig. For 30 år siden fantes nesten bare 40- og 50-meterstau. Nå er 70- og 80-meterstau de mest vanlige til utebruk.
Elastikk er viktig for at fall ikke skal bli vonde. På korte tau kan det være hensiktsmessig med noe mer elastikk enn på lange tau. Den som har prosjektert lange ruter vet dette godt. Et fall på topptau, og man befinner seg plutselig tre meter under det punktet man jobber på. Det er irriterende, og kan føre til bakkefall.
Slitestyrke er det vanskelig å si noe kvantitativt om. Å behandle et antall tau helt likt for å sjekke holdbarheten er en jobb for en forsker. Generelt kan man vel uansett påstå at tynnere tau er mer utsatt for slitasje enn tykkere tau. Og det kan vel også påstås at mindre tettvevde tau er mindre slitesterke enn mer tettvevde tau, rett og slett fordi mer masse er sterkere enn mindre masse, om resten av faktorene er like. Uansett virket alle tauene i vår test holdbare nok.
«Myke tau er lettere å binde seg inn i – men knuten tighter seg mer til og er vanskeligere å få opp. Stivere tau inngir noe mer tillitt, på grunn av at de ofte er mer tettvevd»
Overflaten på tauet kan være glatt eller ru, hard eller myk. Typisk har myke tau en mindre tettvevd strømpe og kjerne og er dermed ofte mer elastiske. Det mykeste tauet i vår test var en hel del mer elastisk enn de andre, men det var også mer behagelig å håndtere. Rue tau kan medføre ømme hender, men gir bedre friksjon, og glatte tau glir godt i håndflaten – og likeledes godt i taubremsen. Vi anbefaler uansett å bruke sikringshansker, slik at det behagsmessige ved taubruken ikke bør være en stor faktor.
Myke tau er lettere å binde seg inn i – men knuten tighter seg mer til og er vanskeligere å få opp. Stivere tau inngir noe mer tillitt, på grunn av at de ofte er mer tettvevd. De gir sannsynligvis også mindre taudrag i veggen.
Taktile og håndteringsmessige kriterier
Passe mykt: Et stivt tau er vanskeligere å håndtere enn et mykere.
Passe tykkelse: Tynne tau er vonde å håndtere, tjukke tau er det vanskelig å få igjennom sikringsbremsen.
Passe struktur: Om tauet har en veldig ru overflate kan det gjøre vondt i hendene.
Et siste aspekt ved innkjøp av tau er hvordan tauet er lagt sammen, og hvordan det dermed pakkes ut. Noen tau er rullet sammen, andre er foldet. Når tauet er rullet, og man trekker i en ende, får man en tvinn per runde tauet er lagt på rullen. Dette medfører tidvis et aldri så lite flokehelvete, og vi kan ikke fatte at produsentene fremdeles ruller tau. Mammut, Edelrid og Petzl har sluttet med dette, og folder tauene sine. Det medfører at det er en fryd å åpne tauet første gang det brukes – i alle fall i forhold til rullede tau. Et av de rullede tauene i testen brukte vi nesten en halv time på å få ut, på grunn av floker.
Ved valg av tau er det ikke helt lett å vite hvilke kriterier man skal legge til grunn. Vi landa på at vi rett og slett måtte prøve et utvalg tau og se hvordan vi opplevde de. Vi ba produsentene sende oss det de ønsket at vi skulle teste av tau, med 70 meters lengde og diameter ca 9,8 mm.
Ved veis ende var konklusjonen fra testpanelet tydelig og klar. Tauet måtte ikke være for stivt. Tauet måtte heller ikke være for tynt, og behagsgrensen gikk på ca 9,8 mm. Men akkurat her mente panelet at selv et av tauene med oppgitt diameter på ca 9,8 mm var for tynt, så tauene oppfører seg ulikt i forhold til oppgitt tykkelse. Ved bruk av skyvelær målte vi de fleste tauene til å være tykkere enn 10 mm. Oppgitt tykkelse er ved 10 kg belastning, men på baksiden av taubremsen holder man ikke med 10 kg, så det er det faktiske tykkelsen som er relevant mhp bruksopplevelse.
Tauet måtte heller ikke være for elastisk. Til slutt måtte det være «behagelig» å bruke. Den termen er vanskelig å kvantifisere, men det har med hele den taktile opplevelsen det er å knyte knute, klippe, bruk i taubrems og sammenlegging. Det utkrystalliserte seg uansett et lite utvalg med favoritter, som alle var enige om.
Testere har vært Leif Håvar Kvande, Erik Neergaard, Kristen Reagan, Geir Evensen, Karoline Lund Hagen og Dag Hagen.
Tekniske kriterier
Passe elastisk: Ved fall bør det være dynamikk i tauet, både for sikrer og klatrers del.
Ikke ta farge fra taubremsen: Det er kanskje vanskelig å få til, men noen tau er verre enn andre.
God slitestyrke: Noen tau har veldig dårlig slitestyrke, andre er bedre.
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
