NB: Lenger nede i saken kan du bli med på quiz. Premie? Salomon QST 106 & Salomon QST 106 Stella!
Det skal mye til om man ikke klarer å ha det fint på et par QST 106 fra Salomon. Jeg har prøvd å utfordre den så mye jeg har orket, men klarer ikke å finne noen områder den ikke innfrir.
Mine kriterier for en ski er ganske enkle; De skal være mulig å kjøre hardt på, de skal være enkle å tverre opp, slik at man effektivt kan få ned farta, og de bør flyte godt i pudder.
De bør også være mulige å gjøre «butters» på.
For de som ikke vet hva butters er, er det en manøver der man spinner 360 grader på fremskiene, akkurat som en smørkniv ville gjort det.
Dette kriteriet er ofte synonymt med at skia er leken. Og en av de viktigste kriteriene for å gjøre en ski leken er faktisk ikke så innviklet som man skulle tro.
Lang tupp foran og bak, populært kalt rocker.
Innsving der tuppene starter et stykke innpå skiene, populært kalt taper (uttalelse: teiper).
En kombinasjon av disse to egenskapene gjør oftest en ski leken.
Om jeg måtte trekke for en ting med Salomon QST 106 så er den kanskje ikke den beste skia å kjøre switch med.
Men om jeg får lov til å sitere en velkjent skiprofil fra Sunndal;
«Æ har kjørt my switch oppgjenna åra, men det blir ailler så artig som det å kjør rætt veien»!
Til tross for dette kan du likevel ta med deg QST 106 i parken og ha det gøy. Allsidighet der altså!
Så hva betyr egentlig «en ski til alle dager»?
I løpet av en vinter støter man på ulike snøforhold.
Eksempler på dette og som en allsidig ski bør kunne fungere på kan være:
Pudder
Klink is
Vindpakket snø
Vårsløsj
Nypreparert løype
Oppkjørt pudder
En ski som skal kunne håndtere såpass ulike forhold må være solid oppbygd, fordi skia skal kunne være «sjefen», selv om føret blir krevende.
Det sier seg selv at en bred og myk bananski på klink is ikke er noe spesielt gøy.
Det er heller ikke spesielt morro å kjøre en pinne stiv carvingski i pudder. Likevel har vi sett at skiprodusenter har produsert «pudderski» med alt fra 130 mm til 92 mm midtbredde.
De som trenger 130 mm midtbredde på skia bør heller vurdere å kjøre med flytevest, og med 92 mm kan du likeså holde deg i løypa/randoløypa.
Det går an å ha det artig på slike ski også, men det er godt å slippe å være engstelig for om skia funker til det ene eller det andre.
I dette tilfelle vil «en ski til alt» være på midten av ytterpunktene (Nei, for meg finnes det ikke pudderski under 92 mm. Mens alt over 130 mm kalles for snowboard).
106 mm er altså midt på treet, noe som er et fint utgangspunkt om du ønsker en bredde til alt, uansett skimerke egentlig. 106 er akkurat smalt nok til å kunne ligge på skjær i løypa, og vil den holde deg flytende, også på de dypeste dagene i Japan, så lenge skia har en «moderne» shape.
De som trenger 130 mm midtbredde på skia bør heller vurdere å kjøre med flytevest!
Bestselgeren
QST 106 har i mange år vært en bestselger for Salomon, rett og slett fordi det skal mye til for å ikke like den.
Hos damene har denne gått under dekknavnet Stella, noe min kone ( Heidi Pallin Aaring) har sverget til i 7 år!
Stella er identisk som herreutgaven i samme lengder. Altså en ski i 174 cm til herre er lik den som er 174 cm til damer.
En 106 mm bred ski i 167 cm til personer på samme lengde vil likevel kjennes bredere ut, enn for noen som velger å kjøre den i 189 cm.
Her blir det kroppsvolum delt på skias volum som blir formelen, noe som er gjeldene for alle skimodeller. Kona er uansett veldig fornøyd og har brukt denne skia til alt fra preparerte løyper, til pudder og toppturer.
Får å virkelig få den til å funke til alt, bør man sette på en hybridbinding alla Shift, men den funker også med et par tech- eller alpinbindinger.
Salomon gjorde noen forbedringer foran lanseringen i 2022, noe som trolig førte til at den ble kåret til årets testvinner i Fri Flyt den høsten.
Skiers Magazine, Freeskier og Newschoolers har også kåret denne til årets ski, noe jeg ser på som ganske vesentlig å nevne i en betalt annonse, der undertegnede er sponset av skimerket det skrives om.
Personlig har jeg ikke sverget til 106-skia tidligere, men etter å ha kjørt litt på den nåværende modellen de siste to sesongene har jeg skiftet mening.
Små justeringer som lavere vekt, litt mer taper i både tupp og tail, samtidig som at man har fått en lengre rocker både foran og bak, har Salomon nå klart å lage en fantastisk ski.
Jeg har ikke vært overbevist tidligere år, men denne utgaven har virkelig blitt en favoritt. Jeg kommer fortsatt til å bruke en bredere modell på de dypeste dagene, men jeg trenger det egentlig ikke.
Du er kanskje kjent med at ski generelt forsterkes med carbonfiber eller titanalplater, noe som er avgjørende for at ski skal kunne levere en god kjøreopplevelse uten å «gi etter», eller enda verre; knekke! Karbon-forsterkning har likevel en tendens å gjøre ski lite livlige, da det er et dødt materiale.
Men, hva om man fletter karbonfiber sammen med linffiber? Vil det da bli en forskjell?
Får å finne det ut, bør du prøve en ski fra QST-serien til Salomon! Kombinasjonen gjør at skia blir solid, men holder en lav vekt, samtidig som at man bevarer skikonstruksjonens evne til å absorbere støt og vibrasjoner. Vekta i 181-utgaven er 1980 gram.
Andre ting som er verdt å merke seg ved denne, er at skia har en gjennomgående trekjerne helt ut til stålkantene.
Trekjernen bråstopper derimot der tuppene starter, da det er unødvendig at den skal fortsette etter det bredeste punktet foran og bak. Tuppene består av cork-materiale, eller Cork Damplifier, som det så fint heter.
Dette absorberer vibrasjoner ut av skia og gjør at tuppene beholder mer kontakt med snøoverflaten.
Cork er også lettere enn gummi og bedre for miljøet, som mange andre bruker. Med dobbel sidewall-konstruksjon langs hele kanten og titanalplate i bindingsområdet, har du en ski som holder i mange år.
Vi sees i fjellet!
Robert Pallin Aaring
Dette er annonsørinnhold, laget av kommersiell avdeling i Fri Flyt for annonsør. Journalistene og redaksjonene i Fri Flyt har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette annonsørinnholdet.
