ÅPEN JAKKE-MINNE I: Det var en dag på Skeikampen, det må ha vært rundt 1999, en kompis av meg, Kristian, og jeg kjører snowboard. Vi har bygd et svært hopp og Kristian skal teste ut dette hjemmelaga spretthoppet uten spesiell landing eller kalkulerte kurver. Jeg husker han skyter fart ned mot hoppet, med Special Blend-jakka på vidt gap. Han går for en backflip og halvveis i rotasjonen skyter en halvliter cola og en tipakning Prince Mild ut av innerlomma på jakka. Som to prosjektil ut i lufta. Husker jeg ble stående å måpe. Ikke for at det var så sensasjonelt at Kristian dro backflip, men symbolikken med den åpne jakka og den brusflaska og sigarettene som fløy ut av jakka. Det var noe herlig nonsjalant, men samtidig dramatisk og eksplosivt over det. Senere har den åpne jakka blitt en greie og dusinvis av ski– og brettfolk lar jakka henge og dingle som en superheltkappe. Vi har sett det på film og på bilder. I alt slags vær. 

Stikk i strid med alt man er oppdratt til av foreldre, DNTs lag-på-lag-filosofi og G-sport-reklamer.