Kvæfjords høyeste topp og eneste over 1000 meter gir deg en lang flott skitur og en alpin utfordring hvis du skal helt på toppen. Hinnøyas nest høyeste topp etter Møysalen.
Turen starter ved Våtvoll og følger deretter Kobberyggen og så Geitryggen, mye opp og ned gåing. Snøen legger seg seint og partier kan være avblåst.
Stigningen etter ryggpartiet er mellom 30 og 40 grader før det flater ut og man går i luftige omgivelser opp og ned lang ryggen til selve toppunktet.
Stegjern, alpinøks og tau kan det være behov for. Noen ganger er det enorme skavler og forholdene egner seg kanskje ikke for toppstøt da.
Det er skredterrenget helt i starten av ruten ved Litjedalen som gjør at ruta blir KAST 3, ellers er det meste KAST 2.
Rute ned er den samme som opp. Den beste skikjøringen er partiet ned mot ryggen, ellers er det mye transportetapper.
Høydemeter: 1070-1160 m
Tid: 6-7 t
Sesong: Januar-april
Utstyr: Alpinøks og stegjern
Parkering: Lommer langs R85.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
Foto: Lars Oven Pettersen
2.10.2 Vest
Bratt rennesystem som er varierende mellom 30 og 50 grader. Dette er et område du kun kan være når snøen er helt stabil siden hele vestsiden er en terrengfelle.
Kjør ned mot Tverrelvdalen og ned til Langvatnet. Ruta kan også gås opp, stegjern og alpinøks anbefales hvis det er skare.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
2.10.3 Nordøst (Bømark)
Ruta starter fra Bømarka og går opp Bømarkdalen. Før du går inn i skredterreng ved Norddalen må snøen sjekkes om den er stabil. Fortsett kun dager med stabil sne siden det går skred her som kan bli store.
Særdeles bratt øverst og ved store skavler kommer man ikke opp til ryggen som fører til toppen. Flott nedkjøring uansett. Stegjern og alpinøks anbefales hvis det er skare.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
2.10.4 Øst (Trolldalen)
Start ved Bømarka og følg ryggen på østsiden av Rundskardelva opp mot Rundskardet der du må ta en grundig sjekk av snøen for å bestemme om den er stabil eller ikke.
Ruta videre er i mye skredterreng og turen må kun foretas ved stabil snø. Trolldalen krysses, snøen sjekkes på nytt og opp til ryggen følges en bratt renne som du må ha lokalisert for en stund siden.
Dette er sommerruta og om du kommer til selve toppen ved å følge ryggen er ikke alltid sikkert. Det kan være mye snø og store skavler som gjør vandring på ryggen vanskelig.
