Med en primærfaktor på 1262 meter, og på en 19. plass i hele Skandinavia skjønner alle at dette er en plass man drar til når man vil ha skikkelig utsikt og se mye.
Startsted: Stor parkeringsplass langs E10 på sørsiden av Litlvatnet.
Tid opp/ned: 11-18 t
Beste sesong: Januar-mai
Ekstra utstyr: Alpinøks og stegjern
Om man har vært der på sommeren og liker lange skiturer om vinteren med litt alpint blandet i, er dette absolutt det beste fjellet man kan dra til.
9.1.1 Vestryggen (Normalruta)
Følg først ruten opp til vann 328 (Grønnvannet) og deretter start oppover sommerruta, men til høyre (øst) for høyde 450. Herfra må snøen være stabil, så sjekk den her.
Følg fjellsiden mot elva og gå opp kneiken enten på venstre eller høyre side. Det kan ofte være litt hard skare her, så skarejern anbefales, evt. bære skiene litt.
Så er det en bratt stigning som er best å forsere midt i til man kommer opp på breen og ser rett på toppen og de to praktfulle Møyene. Selv om det kalles bre er det ikke åpne sprekker, så man trenger ikke tau på breen.
Herfra følges sommerruta nord-vestover opp til den lange ryggen som fører helt opp til toppen. Man må her ta en beslutning om ski skal være med. Ryggen er eksponert for vind, så ofte er det hard skare og is oppover.
Og i kombinasjon med bratte eksponerte partier der man bruker stegjern og alpinøks kan det være lurt å sette skiene igjen. Man kan enten følge de bratte partiene med kjetting oppover eller gå på høyresiden på noen plasser.
Aktuelle forhold avgjør hva som er best. Breen rett under toppen, som på sensommeren kan være litt tricky å forsere, går som en drøm om vinteren.
Ruta ned er den samme som opp og byr veldig sjelden på gode skiforhold. Men når forholdene er gode er det utrolig spennende.
Nedkjøringen fra ryggen har noen fine linjer med fin snø, og fra breen og nedover kan man få fantastiske forhold. Det er noen partier med 30-40 grader.
Pass på at du ikke er så sent på dagen at snøen er alt for mye soloppvarmet, eller at sola er gått ned og alt er frosset til betong.
Høydemeter: 1400-1800 m
Tid: 11-18 t
Sesong: Januar-mai
Utstyr: Alpinøks og stegjern
Parkering: Stor parkeringsplass langs E10 på sørsiden av Litlvatnet.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
9.1.2 Oppstigning fra Fiskefjord
Ruten fra Fiskefjorden er ikke så mye brukt. Ruta følger mer eller mindre kommunegrensen mellom Sortland og Hadsel til rutene møtes på ryggen over breen på Møysalen.
Man kan også følge tredje og fjerde Fiskfjordvatn, men denne ruten har mer bratte passasjer.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
9.1.3 Sydeggen, 6 taulengder
Den våteste drøm en alpinist kan ha er sydeggen på Møysalen, og den er sørvendt! Det må sjekkes flere steder om det er stabil snø.
Er det tvil velges en annen rute eller en annen dag. Gå opp venstre tydelige renne helt opp på nordre del av Lillemøya. Her starter første taulengde.
Under gode forhold med plastring og is kan denne ruta klatres uten de store utfordringer, men ruta kan ved andre forhold være veldig krevende.
Her beskriveshver taulengde grundig for sikkerhets skyld i tilfelle det er lite snø, eller snøen er helt løs. Graderingen er satt under forhold med sukkersne inn mot fjellet.
Taulengde 1: Opp bratt skråning og rett på et lite opptak, deretter snøbakke til bergformasjoner. Litt leting etter standplassfester.
Taulengde 2: Opp et enkelt lite opptak, deretter rygg og snøbakke til vertikal liten vegg, lett å sette standplass.
Taulengde 3: Opp det korte opptaket, gode tak. Etter dette følg rygg til kamin, sett standplass nederst her. Ved østlig vind er det meget trekkfullt her.
Utsyr: 2 x 60 meter er greit i tilfelle man skal snu. Isøkser, stegjern, et nesten fullt sikringsrack med normale størrelser. Normalt ikke bruk for isskruer eller snøanker.
Bratteste parti: M4
Bratteste parti: M4
Taulengde: 60 m
Taulengde: 60 m
Bratteste parti: M4
Taulengde: 30 m
Taulengde 4: Opp kamin som krever litt innsats. Over denne er det best å fortsette rett opp, men ved vanskelig forhold kan man ta seg ut mot venstre til en stor hylle og sette standplass her.
Taulengde 5: Fra hylla følges veggen oppover til et bratt lite vanskelig opptak der det står en gammel bankebolt på venstre siden. Hold litt til venstre og deretter snøbakken opp til toppveggen, sett stand her.
Taulengde 6: Under gode forhold med is og plastring kan man nok klatre rett opp den 10 meter loddrette veggen, men hvis det ikke går er ruta rundt på høyresiden (øst) best. Denne taulengden er meget eksponert men godt sikret. I mørke med gode lykter ser man ikke bakken. Etter en kort travers er det rett opp en renne og kamin til toppvarden der standplass settes.
Bratteste parti: M4
Taulengde: 30 m
Bratteste parti: M4
Taulengde: 60 m
Bratteste parti: M4
Taulengde: 45 m
9.1.4 Nordrenna 1132 moh
Følg ruta opp Forkledalen fra Lofast, og ved vann 328 tar man ned til Nedre Møysalvatn og følger høyden nord-vestover og krysser den enorme utløpssonen på østsiden av Møysalen til man står nederst på nordøstryggen.
Denne ruta må kun gås når snøen er helt stabil og det ikke er fare for snøskred. Denne runder man og fortsetter vestover og sikter seg inn mellom Møysalens nord-rygg og toppen av nordøst-ryggen.
Det blir brattere og brattere og skiene må på ryggen, snøen sjekkes ofte, stegjern og alpinøks må frem og i noen tilfeller 30 m tau og et lite sikringsrack med normale størrelser.
Det kan ligge noe is på det smaleste, så en isskrue eller to kan være hendig. Vel oppe kan man gå ut på toppen av nordvestryggen (1132 moh.) som kalles ”Møyenes Hjemmeplass” siden det er en særdeles lite besøkt topp med flott utsikt.
Selv om man ser folk på toppen av Møysalen er det ingen som tenker seg at det er noen på denne siden.
Nedkjøringen er bratt i starten (ca. 50 grader), men går gradvis over til 30-40 grader og nederst ved nordøstryggen er det ca. 20-35 grader.
Lang tur hjem hvis man ikke tar turen på våren når isen er gått fra Vestpollen og man kan bruke båt tilbake.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
9.1.5 Nordøstryggen
Med 10 km anmarsj og 600 høydemeter klatring med stegjern og økser er dette den lengste og tyngste ruta opp til Møysalen vinterstid.
Siden ruta går innom utløpssoner for store skred og er eksponert for veldig mye bratt terreng er man helt avhengig av at det er stabil snø og at man vet det sikkert.
Følg ruta til vann 328 opp fra Lofast og deretter Nordøstover over Nedre Møysalvatn, og hold høyden nordover helt øverst i Vestpollen til nordøstryggen.
Herfra settes skiene på sekken, stegjern og økser tas frem. Ved gode forhold med mye hard skare kan man gå på høyresiden (nord) uten tau i bratt terreng flere hundre meter oppover.
Det er bratt (50 + grader) og hvis tau skal nyttes må man ha med snøanker som tar mye tid. Tau tas frem når man kommer midt på ryggen og brattere opptak av berg/is kommer frem.
Det er mange muligheter opp, så her er det bare å finne det som passer.
Vel oppe på toppen av nordvest-ryggen (1132 moh.), også kalt ”Møyenes Gjemmeplass” har man en retrettmulighet ned nordsiden, vel og merke må snøen være stabil her.
Siste veggen opp til toppen av Møysalen er det bratteste, fineste og vanskeligste, men også det mest spennende. Sjekk om snøen er stabil.
Herfra og opp er det på sommeren veldig vått, og om vinteren er det en del isdannelse her, slik at øksene sitter og man kan benytte noen isskruer.
Taulengde 1: Følg snøbroen opp til stor stein der man setter standplass, litt løpende, 80 m.
Taulengde 2: Traverser et stykke ut til venstre (sør) før man begynner klatringen mer eller mindre rett opp, og sett standplass der du finner forhold for det. 60 m, M2.
Taulengde 3: Fortsett litt mot venstre og så opp en stor kamin. På toppen av denne klatrer man opp til høyre. Sett stand her: 60 m, WI 4, M4.
Taulengde 4: Fortsett opp snøbakke og finn en passasje opp de enorme skavlene som får Kvæfjordkaka til å blekne. Det er mye snø på toppen, så et snø-anker med skiene fungerer greit, 60 m, M2.
Retur langs normalruta.
Bratteste parti: WI 4, M4
Utstyr: To tau slik at mulig retrett går enklere. Stegjern og to isøkser, middels sikringsrack med normale størrelser, noen isskruer (ulik lengde). Lette ski anbefales.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
9.1.6 Storemøya 1217 moh.
Fantastisk og spennende pinakkel rett ved siden av Møysalen. Kort alpin taulengde øverst med flott utsikt, ellers flott bratt kjøring ned igjen. Den enkleste av Møyene.
Følg ruta fra Lofast opp til breen. Gå deretter opp bratt terreng (40-45 grader) til ryggen på sørsiden av Storemøya. Følg denne nordover, og klatre opp de ca. 30 meterne til Storemøya på østsiden.
Lett å sikre i fjell på høyre siden når du kommer opp. Ved mye snø er dette første plass man får sikret. Det står også en nøtt og hex der som brukes til rappellen. (Du må kanskje grave litt snø for å finne de).
Retur er rappell fra samme sted, sett karabin, sjakkel eller ring i slynge før rappell. Denne ruta må kun foretas når det er stabil snø.
Utstyr: 60 meter tau, stegjern, 2 isøkser, lite sikringsrack med normale størrelser.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
9.1.7 Lillemøya 1197 moh.
Lillemøya er pinakkelen som ligger mellom Møysalen og Storemøya. Innebærer bratt terreng og to taulengder lett klatring med tau øverst.
Står du øverst på denne, er du en av svært få som har gjort det vinterstid. Og det er ikke plass til mer enn en person på det høyeste luftige punktet.
Følg ruta fra Lofast opp til breen. Gå deretter opp bratt terreng (45 -50+) mellom de to møyene. Skiene settes igjen når det blir for bratt. På smaleste sted er det også brattest og vanlig med hard skare/is.
Når man er på aksla mellom møyene klatrer man opp sørøstsiden. Dette innebærer to taulengder på ca. 20-30 meter hver, der første standplass er litt til venstre sett nedenfra. Ved mye snø må du kanskje grave litt.
Retur er ca. 60 m rappell fra en sopplignende formasjon av frossen jord/stein som er hugget ut, ligger på første flata oppe. Sett karabin, sjakkel eller ring i slynge ved rappell så slynger ikke skades.
Deretter er det gåing ned til skiene. Denne ruta må kun foretas når det er stabil snø.
Utstyr: 60 meter tau, stegjern, 2 isøkser, lite sikringsrack med normale størrelser.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
9.1.8 Høyde 934
750 høydemeter sammenhengende flott kjøring i et vakkert område som ikke besøkes ofte.
Følg ruta fra Lofast opp til breen. Gå deretter sørøstover opp en rampe/renne opp til Høyde 934. Nyt utsikten, ta av fellene og kjør ned til Nedre Møysalvatn hvis snøen er stabil.
Nedkjøringen er for det meste 25-35 grader med to partier med 40 grader. Kan også nevnes at her går det årlige store skred som går langt utover Nedre Møysalvatn.
Tidlig på sesongen kan det være noe is her pga. elv som renner her om sommeren.
Vanskelighetsgrad: Komplekst
9.1.9 Høyde 1095
Lengste og flotteste nedkjøring fra Møysalen når forholdene tillater det. 1 000 høydemeter med sammenhengende sydvendt bratt terreng gir deg under gode forhold den beste nedkjøringen du har hatt.
Nedkjøringen starter på ryggen helt oppunder Storemøya, se tidligere beskrivelse for rute opp. En tur bort til høyde 1095 anbefales sterkt, siden det gir en utrolig fin oversikt over den flotte østsiden på Møysalen.
Nedkjøringen er for det meste 30-40 grader, men har et heng på 45-50 grader. Kan også nevnes at her går det også årlige store skred som går langt utover Nedre Møysalvatn.
Tidlig på sesongen kan det være noe is her pga. elv som renner her om sommeren.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.