Snøtinden med flere rutealternativer (Harstad)

Parker ved Ånstad på stor plass ved skolen/idrettsbane. Følg veien videre oppover og innover mot Kvantobotn. Kryss Kvantoelva og start oppstigningen til høyre (øst) for Snøfjellelva.

Når det begynner å bli bratt, er det greit å holde litt til høyre, slik at man unngår de bratteste bergene (av og til behov for stegjern, øks og ski på sekk).

Etter å ha passert Snøfjellvannet er det best å følge det slakeste terrenget østover og til slutt nordover til toppen.

For å komme til nedkjøring på Nordsiden er det bare å følge ryggen nordover til man kommer til en bratt vegg der man velger renne til venstre eller høyre.

Nedkjøringen byr på flott kjøring i terreng på 20-35 grader ned til Snøfjellvannet og derfra er det ca. 30-40 grader med et lite parti på 45 grader.

”Konkurransefacen” går mer eller mindre rett ned fra toppen og ned mot Snøfjellvannet. Starter med ca. 40 grader i starten og flater noe ut etter hvert.

Det er gått skred her og på bratthengene på sørsiden av gryta. Ved trygge forhold er denne nedkjøringen mye brukt i forbindelse med Andørja Freeride.

Et år startet konkurransen på toppen og med mål i Kvantobotn, som betyr nesten 1000 høydemeter uten pause, noe som egentlig innebar konkurranse i melkesyre.

Høydemeter: 1200 m

Tid: 7 timer

Sesong: Februar-april

Utstyr: Alpinøks og stegjern

Parkering: Ved idrettsanlegget / skolen på Ånstad.

6.7.2 Bananene og Skreddalen

De markerte rennene på vestsiden av Snøtinden kalles bananene, og dette er bratt kjøring i trang renne som gjøres når snøen er stabil.

Mye av snøen forsvinner hvis man ikke lar skiene peke mest mulig nedover når man kjører, så dette er ikke for de som setter mye svinger. Den sørligste renna er mest bratt, ca. 45 grader.

Fra Snøfjellvannet går man opp noen høydemeter øst for høyde 878 og kjører ned mot Skreddalsvatnan. Det er sjelden mye snø som ligger på vestsiden av høyde 1018, men her må man ta sine forholdsregler.

Skred har gått på vestsiden. Kjøring videre ned Skreddalen til Straumbotn byr på bratt og morsom skogskjøring.

6.7.3 Sydsiden 

Fra toppen kjører man sørover og ned mot høyde 734 og deretter ned mot Gregusvika. Bratt kjøring for det meste mellom 30 og 40 graders kjøring de første 500 høydemeter.

Hold til høyre (vest) for Gregusvikelva, og vær oppmerksom på brattheng på 45 grader underveis.

6.7.4 Nordøstrenna 

Dette er på motsatt side av Bananene og ca. 45-50 grader bratt, men flater raskt ut etter man har drevet aktiv sluff management. Ruten videre ned må velges med omhu.

Man kjører ned mot Juliusvatnet og holder seg på Østsiden av Skjellelva. Dette siden det ofte er isdannelse akkurat ved skoggrensen og ned slukten.

Noe rutefinning er det videre nedover, og det anbefales å holde skarp utkikk inntil man har passert en gammel løypestreng som henger i hodehøyde like før havet nås.

6.7.5 Østbratta 

Denne ruta er heller ikke av den sorten som kjøres ofte, og det er siden det trengs perfekte forhold for ikke å utløse skred. Dette er en terrengfelle som virkelig vil være skadelig.

En deltaker på Andørja Freeride mistet den ene skia sin utfor østsiden, og etter hvert så han spor etter skia og fant en rute ned som han kjørte på en ski!

Starten på denne nedkjøringen er først å komme seg ut på eggen som går østover, og deretter skjære inn nordvestover inn i bollen under skavlene. Dette må som sagt kun gjøres når det er stabile forhold og under kontrollerte former.

Det bratteste partiet må passeres på venstre side (nord) for å unngå skrent/stup. Når dette er passert kjører man ned mot Lielvvatnet og ned langs sommerstien til Kråkrøhamn.

Se flere toppturer i Harstad.