Sist helg gikk Toppturfestivalen på Svalbard av stabelen, og 90 deltagere fikk oppleve både våte klær, god mat, null sikt, tørrsnø, flotte fjell med rare navn, god sikt, regn, tåke, guider med gevær -og toppturer av de sjeldne. Ole-Kristian Strøm var på plass, og her er hans historie fra den arktiske toppturfestivalen:

Toppturfestivalen på Svalbard er en eksotisk opplevelse som vanskelig lar seg gjengi via tekst.

Annonse

90 campdeltagere entret torsdag båten Polar Girl på vei ut i det uvisse. Noen hadde vært her før, men i år ble vi møtt av regnvær om morgenen. På vei ut var stemningen høy, og alle var veldig spente da festivalsjefen Thomas Hukkelås holdt det første infomøtet. Som vanlig var «Hukken» positiv, og dette smitter over på oss andre. Alle fikk klar beskjed om å hjelpe til med å losse båten før vi fant våre egne saker og søkte opp teltplass som ville bli anvist i et område som konstant overvåkes av isbjørnvakter. På Svalbard finnes det isbjørn, og den vil vi ikke tulle med. Derfor stiller campen med mange frivillige som patruljerer campområdet fra høydene rundt, med kikkert rundt halsen og rifle over skuldra. Da vi nærmet oss Trygghamna fikk vi kontrabeskjed: – Finn bagen deres og sett opp teltet så fort som mulig! Her var det ingen tvil om at det var vått. Folket var effektive og de som hadde satt opp telt i snø før hjalp de ferske vinter-camperne så de fikk tak over hodet. De frivillige hadde vært ute i Trygghamna noen dager allerede, og bygget en gigantisk tentipi (lavvo med «rette vegger« nederst, slik at man kan stå helt inntil sidene) hvor vi kunne tørke oss rundt bålet, spise, få info og denslags. Noen våte bagger og soveposer ble det før alle var i hus (telt), men folk var positive og gledet seg til fortsettelsen. Etter et infomøte og et pre-ski party gikk alle til sengs i den lyse natta, med håp om bedre vær fredag morgen.

TJUVSTART: Ole Kristian Strøm er klar for litt rennekjøring med utsikt over Longyearbyen før festivalen startet. 

Etter en våt natt våknet vi til tungt skydekke, null sikt og overraskende god stemning! De fleste klarer å holde motet oppe bare ved tanke på bildene fra i fjor. Mens deltagerne fikk servert nydelig frokost ble et par speidere sendt ut for å sjekke forholdene. Deltagerne har enda ikke sett området på grunn av dårlig sikt, og vet ingenting om hva som venter. Speiderne kommer tilbake, og dagens turer blir avlyst på grunn av null sikt og veldig våt snø. Vi hører skredene hamrer ned fjellsidene vi ikke kan se. Gutta bak festivalen kaster seg rundt og arrangerer verdens nordligste «randonne-langrenn» ut til Alkehornet for å se på et fantastisk fuglefjell og kanskje se en ekte «Festi-Hval» velte seg i fjorden.  De fleste ble med på denne turen, mens noen få valgte bålkos og kaffe som dagens aktivitet. Mens gjengen var på tur klarte arrangørene å fikse fram en ny tentipi med multifuel-brenner, som nå ble eget tørketelt. For det var jo vått! Når hele turgjengen kom tilbake var det lite som var tørt. Regnet hadde fulgt de hele veien og nå kunne man merke at humøret var på vei ned. I tillegg til å bli våte hadde sikten vært så dårlig at dette velkjente fuglefjellet fortsatt var en skjult skatt for gjengen. Å være isolert innerst i en fjord på 78 grader nord uten kontakt med omverden kan være tøft for mange, men når i tillegg alt du eier er vått og tørketrommelen er langt unna er det forståelig at humøret også synker. Etter en veldig god middag tilberedt av medbragte kokker letter været og vi kan snart se hva vi har rundt oss. «Hukken» sitt kombinerte infomøte og stand-up show får på plass smilene og de lodder stemningen for en eventuell midnattstur til Knøvelen (330 moh) om været letter. Noen er klare for det og vi blir enige om å avgjøre det etter et foredrag med polfareren Rune Gjeldnes.

Så endelig skjer det! Sola titter frem og vi ser Svenskegga og Varmlandsryggen på andre siden av fjorden, Protektoraksla ruver over campen med sine massive fjellsider vi ser innover breen mot Dudemannen og camp-nabo Knuvlen ligger der usporet og byr seg fram i midnattssola.

Fem deltagere blir til over 20 som vil ut på tur klokken halv tolv om natta. Knuvlen er ingen stor topp, men en liten luring som overrasker med fin-fin kjøring. To grupper topper ut rundt halv ett, til nydelig utsikt over fjorden, fjellene og campområdet. Smilene brer seg, og alt som heter regn er glemt fortere enn sola rakk å titte frem. Vi får en fantastisk fin tur ned hvor vi i campen blir møtt av like blide ansikter som har trukket ut under åpen himmel for å mingle, drikke øl og drømme om linjene som skal kjøres de kommende dagene.

MIDNATTSTUR: Camp-deltagere klare for tur midt på natta. Foto: Ole-Kristian Strøm

Lørdag våkner vi til skyer, men de ligger høyt og det er stedvis blå himmel. Alle har glemt sine våte eiendeler å snakker kun om hvor fint det er her oppe! Fjellene turene går til er av variert sort hvor Protektoraksla er det store fjellet med bratte fjellsider som stuper ned i campen. Dudemannen er et fjell som byr på cruising storslagent terreng, mens Svenskegga er mange sin favoritt på andre siden av fjorden. Her har du alt fra super fin cruising til mer avansert rennekjøring. Her er det kun dagens forhold og hva turledere og sikkerhetsansvarlig setter som begrensing som avgjør hva som kan kjøres. Du starter i vannkanten og ender snaue 500 høydemeter senere på toppen -noe som gjør at mange kjører flere turer. 

Noen som skulle på Protektorfjellet måtte dessverre snu 80 meter før toppen på grunn av dårlig sikt, men de var sporty og tok like så godt med seg Knuvelen på returen. Snøen hadde i høyden kommet som tørr så man fikk noen fine puddersvinger i starten av juni. 

På Toppturfestivalen på Svalbard har man med turledere som bærer rifle for deltagerne sin sikkerhet. Det er alltid en turleder med rifle som kjører først og en som står igjen sist med rifle om man er på en topp bjørner kan komme seg opp. På denne tiden er det ikke mye bjørn i dette området da isen er borte og de følger etter selen nordover langs kysten. Sikkerheten har høyeste prioriter på denne festivalen så ingenting overlates til tilfeldighetene.

CAMPEN: Teltleiren ble konstant overvåket av isbjørnvakter.

Lørdagen er en dag med mye action! Etter litt omstreifende afterski ble det servert fantastisk grillmat. Hvalbiff, spareribs, reinsdyrspølse og tilbehør. Videre holdt Tom-Erik Heimen et foredrag om sitt liv som trollbandt de fleste! Etter Tom-Erik var det duket for verdens nordligste stand-up show med Nils-Ingar Aadne og Jonas Kinge Bergland. Etter å ha vært sammen med deltagerne døgnet rundt noen dager hadde de mye på hjertet som gjorde at alle lo så tårene trillet og fikk en opplevelse de sent vil glemme!

På denne øya blir det aldri mørkt så glade toppturjegere holdt det gående til langt ut på morgenen søndag.

Noen skippet kanskje frokosten denne dagen, men de fleste var på tur og vi fikk nok en super fin dag i fjellet. Vannet som var i snøen i det lavere terrenget hadde tørket opp så snøen var enda bedre enn på lørdag. Regnet var ikke lenger noe tema og jeg tror med hånden på hjertet at den fuktige starten gjorde festival opplevelsen enda større for de fleste. Gleden over tørre sokker og sol har sjelden vært så stor!

Etter søndagens turer ble vi nok en gang servert middag før vi i fellesskap pakket ned hele campen og sørget for at det ikke lå igjen så mye som en sigarett sneip etter oss i Trygghamna. Like før båten kom for å plukke oss opp forsvant skyene helt og vi fikk se Trygghamna badet i sol en siste gang. Mens deltagere og bagasje ble transportert i lettbåter til Polar Girl fikk vi også en oppvisning i skikjøring. Asbjørn Eggebø Næss Jørgen Aamot, Tom-Erik Heimen og Isbjørnvakt Eirik hadde klatret opp nordsiden av Protektoraksla og fikk kjøre siden som starter med 50 graders helling til stor begeistring for deltagerne.

TØFT FJELL MED RART NAVN: Protektoraksla i bakgrunnen får et glimt av sola. Foto: Ole-Kristian Strøm

Turen inn til Longyearbyen ble av den typen du ikke glemmer! En ekstremt sliten gjeng fikk oppleve midnattssol, blikkstille vann og storslagen natur. Etter å ha tømt båten ble det pizzabuffet på SAS-hotellet før de første deltagerne fløy hjem klokka 04.40 natt til mandag.

ALLE forlot Svalbard og Trygghamna en unik opplevelse rikere, med masse nye venner og ikke minst erfaring om hvor fort teltlivet på Svalbard snur fra bedritent til noe av det beste du har opplevd! Denne gjengen kommer til å sitte klare når neste års påmelding starter og per nå er det allerede mange deltagere som har fått med seg to utgaver og garantert kommer tilbake.

Festivalledelsen på seks kamerater har klart å skape noe unikt som de virkelig brenner for. De jobber døgnet rundt både før og under festivalen for å sørge for at vi deltagere har det bra til enhver tid. De har også med seg en fantastisk gjeng frivillige som hjelper til med alt som skal gjøres og holder tak i alle løse tråder mens det koker som verst.

Under fellesmiddagen søndag kveld fikk velfortjent stående applaus fra alle deltagerne som en siste takk for nå!