Jeg har hatt lyst til å dra til Svalbard i mange år, og skulle egentlig dra i fjor påske. Da ble alt avlyst, og jeg tenkte at jeg kunne dra i år.
Jeg har nemlig tenkt at det må være bra for reiselivet at de får noen besøkende, og vi måtte uansett fremlegge en negativ koronatest for i det hele tatt å komme inn på Svalbard.
Klokka sto på kl 05.00 og vi måtte sørge for å kjøre til flyplassen, sjekke inn, levere bagasjen før vi stelte oss i kø for koronatesten. Det er ikke helt gratis å ta en hurtigtest; det koster 1195 kr på Dr. Dropin. Du må ta en hurtigtest, for du må ha en negativ koronatest innen de siste 24 timene. En hurtigtest kan du ikke ta offentlig, du må på private klinikker – derfor blir det så dyrt.
I kø på Dr. Dropin på Gardermoen. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
Gardermoen er en slags spøkelsesflyplass i forhold til hvordan det egentlig pleier å være. Men ikke på Dr. Dropin. Der var det mange folk. Vi var litt tidlig ute og ble bedt om å stelle oss lenger bak i køen fordi vi hadde booket time til 07:55. En pinne ble stukket opp i nesa, hurtigtesten var over, så var det å vente i 20 minutter på svar. Negativt. Lykke. Vi rusla inn gjennom sikkerhetskontrollen og satt og ventet på boarding. Det var ikke noe mindre spøkelsesstemning på andre siden av sikkerhetskontrollen.
Ikke akkurat stinn brakke på flyplassen nå om dagen. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
Fra å komme fra strenge koronarestriksjoner i Oslo, var det litt spesielt å fly. Vi satt skulder til skulder med fremmede folk, men vi måtte ha på munnbind hele flyreisen. Men det er poengtert at man skal ha 2 meters avstand, men det har man slettes ikke på flyet. Det er også litt rart at vi som skal til Svalbard må fremvise en negativ koronatest i løpet av de siste 24 timene, samtidig som vi reiser med folk som hopper av i Tromsø som ikke må fremvise negativ test.
Det var helt fantastisk å fly inn til Svalbard og se landskapet åpne seg trolsk mellom skylagene. Man ser umiddelbart at her er det mye villmark. Ved ankomst så vi at det var munnbindpåbud om du ikke kan overholde 2 meters avstand, men restaurantene og butikkene er åpne.
Skjenkeforbudet er også eksisterende her, og det har satt sitt preg på Longyearbyen som er kjent for ulike puber med store whiskysamlinger og god stemning. I Barentsburg var det også skjenkestopp, noe som den russiske guiden poengterte var litt unødvendig kanskje. Her var nemlig puben, den Røde Bjørnen, kanskje det viktigste møtepunktet i hele byen. Den er også stengt nå grunnet skjenkestoppet.
Vi kom oss inn på bussen som tok omlag et kvarter inn til selve Longyearbyen. Vi fikk inntrykk av at bussjåføren Cato var en fåmælt og taus type, men han ble mer pratsom etter hvert på turen inn til Longyearbyen. Han pekte ut det globale frøhvelvet og verdens nordligste håndverksbryggeri, Svalbard Bryggeri.
I tillegg beretta bussjåføren Cato at de brenner omlag 30 000 tonn kull i året for elektrisitet og fjernvarme til Longyearbyen. Dette skal for øvrig avvikles; i tråd med den nye energistrategien til regjeringen. Det er ikke helt avklart hva de skal bruke som alternative energikilder, men det skal visstnok være en blanding mellom dieselfyring, ammoniakk og solenergi.
I Longyearbyen er det mer vanlig å ha snøscooter enn bil. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
I Longyearbyen er det mer vanlig å eie en snøscooter enn en bil. Selv om det er noen biler her hører du mye summing av snøscooter, og eimen av bensin ligger som et tynt lokk over sentrum av Longyearbyen.
Ved ankomst til hotellet sto det tydelig og klart at du måtte ta av deg ytterskoa og enten gå i sokkelesten eller med tøfler inne på hotellet. Denne tradisjonen kommer fra da det var mer aktiv gruvedrift, og at gruvearbeiderne ikke skulle ta med seg gruvestøv rundt omkring.
Beskjeden om å ta av seg skoa er tydelig og klar. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
Vi har flere venner der oppe, og samtlige poengterte at det er bare å anskaffe seg snøscooter om man velger å bo her. Det er bare noen få kilometer med bilvei, og det meste er i gåavstand i byen.
Christine Tilley, lærer på Svalbard Folkehøyskole, poengterer at utgiftene er ganske høye første året du bor her: – Du må regne med å bruke omlag 300 000,- på snøscooter, klær, våpen og kanskje oppgradere klesskapet ditt et hakk til om du skal bo her, sier Tilley.
Det å kjøre rundt på snøscooter er litt i kontrast til den ville naturen med mektige fjell. Uansett er det helt overkommelig å ta beina fatt og gå rundt i Longyearbyen. De har en kultursti gjennom byen som er gøy å følge, og der lærer du mye om historien til Svalbard og Longyearbyen.
I Longyearbyen er det en stor butikk som har alt du måtte trenge; og det er Svalbardbutikken. Her har de vinmonopol, Real Turmat, dagligvarer og kosmetiske produkter. Ellers finnes det ulike souvenir- og sportsbutikker. Longyearbyen er også kjent for sitt gode kjøkken, og her kan du spise på alt fra fancy restauranter til små joviale puber.
En ting er sikkert i koronatida; reiselivet på Svalbard blør. Innreiserestriksjoner, krav om negativ koronatest og generell oppfordring til ikke å dra på unødvendige fritidsreiser har satt en støkk i samfunnet som blir mer og mer avhengig av turisme.
Guidene våre på snøscooterturene forteller om mange nordmenn, og få gjester. De synes det var helt ok å ha litt mindre grupper, men de poengterte at selskapet mister volumet.
Ingrid Ballari er marketing manager i Hurtigruten Svalbard og hun poengterer at det har påvirket dem betraktelig: – Vi har normalt omlag 200 ansatte i Hurtigruten Svalbard, nå er vi nede i ca 100, sier Ballari. Hun sier at andelen norske gjester har økt, og utlendinger har minsket naturlig nok.
– Totalt har Hurtigruten Svalbard en 50 prosent nedgang i omsetning og antall mennesker ansatt i staben, sier Ballari.
– Vi har også fått en mye høyere andel av yngre, norske gjester på våre turer, sier Ballari. Det kunne en av guidene våres bekrefte også. Hun sa at det er normalt sett mange rundt 50-60 år, men nå var det mange i 20-30 åra.
På de guida turene vi var med på var det stort sett folk i 20-30 åra som var deltakere. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
Ingrid Ballari sier likevel at noen utlendinger valgte å kommer spesielt rundt juletider, rett før de strengeste restriksjonene. Da måtte de sitte 10 dager i karantene før de kunne reise inn til Svalbard. – Nå er det i all hovedsak folk fra fastlandet som kommer hit, sier Ballari.
Tallene fra 2020 fra Visit Svalbard viser at det er totalt en nedgang på 60 prosenet i gjestedøgn, og 67 prosent nedgang i antall ankomne gjester til Svalbard.
Vi fikk også opplyst at ofte må du booke overnatting og turer flere måneder i forveien, men nå kan du ta ting mer på sparket. Vi booket tur i starten av mars, og det var ikke noe problem med å få plass på hotell og guidede turer da. I tillegg var vi mye alene på hotellfrokosten på Funken Lodge, som for øvrig har en fantastisk god hotellfrokost med en kul kokk som lager tidenes omelett hver morgen om du ønsker det.
På snøscooterturene var vi 6 stk en dag, og 18 stk en annen dag. Så det var ikke helt halvgæernt, men vi var der tross alt midt i påskehelga.
Vi hadde med ski, og vi hadde avtalt å dra på topptur med en tidligere guidekollega av meg i Jostedalen, Erlend Østbye Bratlie. Dagen før var det et solid ruskevær, men vi landa på en trygg tur i nærområdet til Longyearbyen. Målet var Trollsteinen, og det var fint å oppleve Svalbard uten snøscooter.
– Man blir vant til å kjøre ski i skavlete og sastrugete terreng på Svalbard, sier Erlend. – Det blåser gjerne fra en kant så ligger det sinnssykt mye snø i en annen leside, men nå har det blåst litt fra alle kanter, poengterer han.
FAST JOBB SOM GUIDE: Erlend er den eneste i Hurtigruten Svalbard som har fått fast stilling som guide. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
Vi fant for øvrig litt myk vindpakka snø, så det var ikke helt halvgæernt. Det blåste full spiker på toppryggen, så vi var rask på labben med å vende snuta nedover igjen mot Longyearbyen.
Vi skulle egentlig på hundesledetur med Green Dog til Scott Turner isbreen en dag, men det ble avlyst grunnet full storm. For øvrig er Green Dog en familiebedrift med en familie på seks, 15 guider og 275 hunder omlag 12 kilometer utenfor Longyearbyen.
Istedenfor ble vi med Erlend og kjæresten hans Karolina en dag i hundegården, de har nemlig åtte bikkjer til sammen. Det er mange som har hund på Svalbard, og det er praktisk å ha på tur både som trekkhund og isbjørnvakt.
Les også om da Johan Jacobus Kootte ble drept av isbjørn rett utenfor Longyearbyen.
HUSKY: Det er mange huskyer på Svalbard, og hundekjøring er en greie; både privat og i jobbsammenheng. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
Vi møtte Stefano Poli som driver Poli Arctici og han er en av få guideselskap som driver ordentlig med skiturisme. Broren hans, Giovanni, har skrevet Ski Touring på Svalbard, og målet er å vise hva Svalbard har å by på av skiterreng.
Stefano poengterer at det er noe helt unikt med Svalbard, og det er få steder i verden du kan oppleve en slik rå villmark vinterstid. Guideselskapet hans, Poli Arctici, tilbyr blant skiekspedisjon i Atomfjella med etablert camp der man kan gå toppturer fra camp. Han har mange utenlandske gjester, og nå er det mye mindre å gjøre naturlig nok:
– Jeg har hatt en nedgang på ca. 90 prosent det siste året. Jeg har både utenlandske og norske turister, men på skiturene (randonnee) har jeg mest utenlandske, sier Poli.
BODD PÅ SVALBARD I 27 ÅR: Stefano Poli driver guideselskap på Svalbard, og koronapandemien har gjort at han har en 90 prosent nedgang i firmaet. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
Koronapandemien påvirker alle reiselivsbedrifter på Svalbard, også de guida gruveturene.
Vi slang oss med på en guidet gruvetur i Gruve 3 ved Longyearbyen, der vi fikk et innblikk i gruvehistorien på Svalbard og hvordan det var å leve og jobbe i gruvene. Guiden vår takket oss eksplisitt for at vi brukte penger på at vi deltok; hun sa at de trengte de ekstra kronene nå.
Jeg er glad vi dro til Svalbard i koronatida. Vi la igjen litt penger i lokalsamfunnet på hotell, mat og guidede turer; til en næring som er kanskje en av de næringene som kjenner mest på reiserestriksjonene nå.
