En tur over vannskillet på vårparten fungerer utmerket som sesongavslutning. For lavlandsbønder med hjemmebane i krattskogen på Norefjell slutter Stryn aldri å imponere og inspirere. Søndagen går med til tur over fjellet og forundring over hvor store campingbilene har blitt.
Tomannsteltet vårt ble satt opp på Strynsvatn Camping mellom to vogner på søtti kvadrat. Kvelden går med til å høre podcaster fra Radioresepsjonen (uten musikk). Mandag er det Skåla som skal til pers og vi våkner til helt ok vær. Høytrykksryggen har flytta på seg over natta, så det har blitt noen grader kaldere. Fint gåvær, men vi er litt usikre på hva det kan ha gjort med snøen. Tar bilen til Loen og husker for en gangs skyld å betale for parkering ved foten av Skåla. Tankene går umiddelbart til de som noen uker seinere skal løpe «Skåla Opp». Så er det bare å begynne å gå. Tenker, som sist, at nå må man få seg lettere utstyr. Treffer snøen rundt første sving etter brua. Det er tidligere enn vanlig for vår del. Det har vært en del trafikk de siste dagene og mulig å registrere av spormengden.
Skyene seiler forbi faretruende få meter over tårnet. Det blir ikke noen lang visitt på toppen. Tøtsje veggen, av med feller, sette kursen nedover. Varierende føre på vei ned. Betong, lettbetong med gjennomslag, grovkornet med issnerk, stueteppe og sirupssløsj. Ikke noe tvil om at gamle folk trives best på de mykere variantene av det som står på menyen. Men, det spiller ingen rolle med den fantastiske utsikten på vei ned mot fjorden. Dagen avsluttes med kortreist kebabsnadder på Stryn og stein/saks/papir om hvem som får ta seg en nullseks før bilturen til teltet.
Saken fortsetter under filmen
Neste dag er det en tur i anlegget. Moods of Stryn Sommerski Bonanza. Her skal det cruises køfritt timesvis. Men nei, kaldfronten har tatt med seg betongføret til den nordvendte delen av dalen, og gir ikke slipp på noe tidspunkt i løpet av dagen. Bare skikjørerer med kroppsdeler som sitter ekstra godt fast har noe å gjøre heisnært i anlegget. Køfritt er det ihvertfall. Så det blir en gåtur fra toppen av heisen, utelukkende for å finne ut hvor de oppbevarer skøyteisen fra Vikingeskipet på Hamar sommerstid. Heldigvis har vi vett nok til å skjønne at andre siden av dalen har bedre forhold å tilby. Er som å dra til Strømstad i påsken, med en gang man passerer grensen (les veien), er alt greit. Fin snø og høy harryfaktor.
Onsdagen blir det tur til Kyrkjenibba. Her stjæler vi noen hundre høydemeter med bilen og putter noen kroner i en postkasse. Vi kunne sikkert ha tjent enda flere meter, men er usikre på hva som er politisk korrekt og hvor hardt lokaljustisen blir håndhevet. Går skogsbilveien til veien blir for kranglete. Fortsetter på sti til en seter som sikkert er brukt som sted for Moods fotoshoot på et eller annet tidspunkt. Vi krysser elva hundre meter fra der man egentlig skal krysse elva. Det finner vi ut før vi skal krysse tilbake, men velger allikevel å krysse samme vei tilbake. En mye kortere tur en Skåla, men vel så fin. På toppen har man god oversikt over hva som skjer i Stryn sentrum, hvis man er langsynt, vel og merke. Man kan også skimte Skåla tårnet som en prikk på horisonten. Lang fin cruising i dalen på nord-østsiden av toppen. Vi er litt lavere i dag, så føret holder seg på den myke siden av skalaen hele turen. Så pakker vi med oss snø i et soveposetrekk for å kjøle ned ølen som har kokt i bilen hele dagen. Etter litt utagerende diskusjon om hva som har mest næringsinnhold av en pose real turmat og en hamburgertallerken, avslutter vi dagen med nettopp en hamburgertallerken og en ny runde stein/saks/papir.
Planen er å gå Loftet på vei hjem neste dag, men været og bollene på bakeren i Lom er imot den planen. I stedet blir det en strekke-på-beina-seanse på Valdresflya. Valget står mellom Rusletind eller Bitihorn. Valget faller på turen som er nærmest veikroa på Fagernes. Vel hjemme er det bare å skrinlegge alle planer om lettere utstyr, for heller legge inn en ekstra intervalløkt og heller bruke penga på noe som er morsommere, nemlig nye breie planker.
