Værprognosene var ikke de beste, så for første turdag falt valget på den populære toppen Loftet, ved Jotunheimen fjellstue. Med langhelg og Sognefjellsvegens planlagte åpning var det flere som hadde tenkt det samme, og til tider var det tendenser til et aldri så lite 1. mai-tog på vei oppover.
Med rekordfå høydemeter i bena for mai måned å være ble det mye trøkking og noen ekstra pauser underveis. Undervegs var sikten varierende, men glimtvis fikk vi se sola. På toppen var det dessverre tett tåke og en del vind, så det ble ingen lang pause her.
Til tross for dårlig sikt også på nedkjøringen, var det til tider en fornøyelig opplevelse. Nedbør i den siste tiden gjorde at man fikk et fint styrelag og skigleden var til å ta og føle på. Kvelden ble tilbragt i teltcamp et tosifret antall meter fra bilen, såkalt grøftecamping, med bål, god mat og hyggelig stemning.
TURFØLGET: Viktor Olsson, Halvor Johansen Mære, Tori Øderud, Gaute Molland Solberg, Erlend Garnås
Gjennomgående for hele helga var at værmeldinga endret seg hver gang den ble sjekket. Siden veien over Sognefjellet åpnet 2. mai var det fristende å prøve seg på noen topper på Sognefjellet. Etter et langt frokostmøte, med opptil flere kanner kaffe og grundig sjekk av værmelding, ble kursen derimot satt mot Valdresflya.
Håpet var å oppleve noe bedre vær og prisen var topper med noe lengre anmarsj. Grunnet lang frokost og en halvannen time lang kjøretur var ikke turen fra Valdresflya mot Høgdebrotet i gang før klokka to på ettermiddagen. Nok en gang var været varierende, men i følge værmeldingen skulle det jo tross alt lette utover kvelden. Jevn muring, et lavere tempo enn trøkking, gjorde at vi kom oss greit til toppen. Vel på toppen lyste solen og utsikten først og fremst med sitt fravær.
På vei ned kom imidlertid sola og det ble god sikt. Siden klokka nå var passert sju på kvelden hadde det som tidligere var mykt og fint skiføre blitt til lett gjennomslagsføre, eller såkalt kartongføre. Denne føretypen er blant mange ikke ansett som en favoritt, og førte til flere såkalte yard sales, hvor ski og staver ble separert fra skikjører i forbindelse med fall. Også kveldens camp ble rigget et steinkast fra bilen, og vi fikk nyte siste rest av sol over Valdresflye mens vi slo opp teltene.
FINE OMGIVELSER: Det blir ikke stort finere omgivelser enn dette.
Da dag tre også skulle inneholde en kjøretur hjem, framsto Bitihorn som en passende og ikke alt for lang topptur. Til forskjell fra tidligere dager, var sola i dag endelig frampå, til stor glede for alle! Siden toppen ikke er så høy og samtlige i turfølget hadde begynt å finne igjen formen klinket vi opp på litt over en time.
På toppen kunne vi endelig nyte utsikten over et snødekket Jotunheimen samt avholde test av kokesjokolader. Freia vant på smak mens Rema 1000 sin variant fikk tittelen “mest for pengene”. Øverste del av nedkjøringa ble turens beste. Sol, god sikt og relativt tørr og lett snø gjorde opp for de varierende forholdene tidligere i helga.
Livstgnisten var atter tent og identiteten som skikjører gjenerobret. Nede på parkeringsplassen var alle enige om at tross varierende vær og føre, hadde det vært en solid og etterlengtet toppturhelg i Jotunheimen! Norge nyter sin mest snørike vinter på mange år og enda er det vinter i fjellet. God tur!
