– Hvorfor ville du gjøre dette prosjektet?
– Det er flere fasetter ved et sånt prosjekt som tiltrekker meg. Først og fremst det å gjøre noe «ekstremt» og bevise for seg selv at man er i stand til å klare noe sånt.
«Trolig ble prosjektet skissert som et resultat av litt eksistensiell angst, da jeg begynte å ane konturene av et liv der det i fremtiden ikke nødvendigvis er like lett å gjøre noe lignende. Jeg innså også at jeg ikke har det travelt med å bli ferdig med studiene.»
Tomas har sansen for å bruke systematiske metoder for å nå sine mål.
– Samme uken ble økonomi og statistikk byttet ut med å bygge opp en database i Excel (med Morten Helgesen sin oversikt over toppene som kilde). Med den kunne jeg huke av og holde oversikt over fremgangen og turene. Det var også da målet om 70 topper, (som senere ble 100) dukket opp, sier han.
Nå håper Tomas å være til inspirasjon for andre som har lignende drømmer, men som sliter med å gi seg selv tid og spillerom til å gjennomføre dem. Han takker også faren sin for interessen han har fått for fjellene.
– Pappa kan nok betegnes som en godt over gjennomsnittet sprek 56-åring som undertegnende stort sett har hengt som et slips etter på turene i Jotunheimen. I tillegg er han veldig trygg å gå på tur med, så det har vært en gavepakke for meg at han hadde muligheten til å være med på rundt halvparten av alle toppene, sier Tomas.
– Hvordan var forholdene nå på slutten? Du må jo ha hatt mye ymse skiføre?
– De har vært overraskende bra! Masse snø i fjellet og mye finvær. Hadde min lengste tur blant Smørstabbtindene siste uka i mai. Da gikk jeg 11 topper fra alle tindene sør på Smørstabbreen (Gravdalstinden m.fl.), til Store Smørstabbtinden (2208 moh) og Veslbreatinden (2092 moh) i Nord. På breene var det overraskende god snø, men på vei ned, under 1600 moh, måtte jeg stake meg nedover mot Krossbu i den klissvåte snøen. Det skal jeg fortelle deg var seigt etter nesten 4 mil og 2700 høydemeter!
Tomas har vært selektiv på turvalgene, og stort sett hatt stabile snø- og værforhold gjennom hele prosjektet.
– Det er nok et resultat av at jeg ikke har lyst til å risikere å miste turgleden dersom jeg mot formodning skulle forvillet meg inn i skikkelig uvær eller skulle bli utsatt for noen ulykker.
– Nå er det på tide at også jeg klipper håret og får meg jobb. Fjellene flytter heldigvis ikke på seg! spøker Skjetne, som allerede har en jobb som konsulent. Snart går han også i gang med en mastergrad.