Snølaget var minst en meter tykt og fullstendig bunnløst. Det var alt for bratt å gå med skiene på beina og alt for dypt til å gå uten skiene. Men det måtte vi. Vi stakk skiene på tvers i snøen over oss, kjempet oss opp ett steg, og gjentok prosessen. I 500 bratte høydemeter. Jeg har aldri brukt så lang tid på Store Venjetind. Men så har jeg aldri kjørt dyp pudder fra Romsdalens høyeste fjell i oktober heller.