Å gå fra hytte til hytte er ingen nyhet i norske fjell, men toppturboomen har gjort det mer og mer populært å legge turen innom toppene – med moderne toppturutstyr på beina.
Mange steder i Norge har flerdagers-randoneeturer vært godt etablert i lang tid. Høgruta i Jotunheimen er kanskje blant de mest kjente.
Her er tre fantastiske alternativer.
Lyngen på langs
LANG: Her er Anne Grethe Larsen Hestnes (bak) og Agathe Thorbjørnsen et eller annet sted høyt til fjells mellom Lyngsalpenes sørligste og nordligste punkt. Foto: Mikal Nerberg
Antall dager: 7 dager på tur, seks overnattinger (kan varieres)
Høydemeter: 10 000 - 12 000
Lengde: 130 kilometer
Topper: Man kan praktisk talt innom hvilke lyngentopper som helst på turen. Tindevegleder Mikal Nerberg i Lyngenguide nevner fjell som Imagaisi, Storgalten, Jægervasstind og Tafeltind som noen av mange mulige topper å bestige på turen.
Overnatting: Hytter, noen private + noen åpne, ubetjente bygdelagshytter på turene organisert av Lyngenguide (det er bare en DNT-hytte i Lyngen)
Lyngen på langs ble gått for første gang på 80-tallet, den gang var det en nokså tidkrevende mini-ekspedisjon, hvor overnattingen foregikk i telt. I dag kan turen oppleves med overnatting på hytter, og mulighetene for både variasjon og skikjøring av ypperste merke er praktisk talt uendelige.
– Det fins mange muligheter i Lyngen, og man kan i teorien gå Lyngen på langs helt flatt langs fjorden. Men det er selvsagt når du beveger deg inn i fjellet at turen blir mest interessant. Her går man stort sett i alpine områder som ikke brukes til dagsturer, og dermed får man gå helt alene.
Havutsikten følger deg hele veien. På turen jeg legger opp til er det flere dager med opptil fire forskjellige nedkjøringer, flere av dem i store sider med opp mot 600 høydemeter i spennende terreng. Her får du mye og bra skikjøring.
Jeg starter i sør og går nordover, og får en veldig definert a til b-tur. Det er ingen runde, her går vi til vi møter havet og turen stopper av seg selv, sier tindevegleder Mikal Nerberg.
MAJESTETISK: Det er overhodet ingenting å utsette på omgivelsene i Lyngsalpene. Foto: Mikal Nerberg
Definert av naturen selv
Langturen over hele Lyngenhalvøya har stått på manges ønskeliste i lang tid, og Nerberg tror mye av grunnen er at turen har et veldig definert start- og stoppunkt.
– Jeg syns det er kult at Lyngen på langs ikke er en konstruert runde, men en tur som er definert av moder jord, og veldig naturlig i så måte, sier han.
– Når på vinteren er det forhold for å bryte seg på?
– Dagene blir lange nok allerede i slutten av mars, men snøkvaliteten tillater sjelden at turen kan gås før en god del senere på sesongen på grunn av snøskredfare. Jeg pleier å sette den opp i begynnelsen av mai.
Må stå opp i rett tid
Nerberg sier at Lyngen på langs setter visse krav til god fysisk form, og evne til å ferdes i komplekst terreng, men viktigst av alt er å være strukturert.
– Turen passer først og fremst for folk som liker å være ute på tur i lang tid, og er i noenlunde god form. Men vel så viktig er struktur, og dette med å komme seg opp om morgenen og få ting gjort før det er for seint. Skal du for eksempel krysse tre sørvendte pass på samme dag, da må du være ferdig med det siste før klokka 12, sier han.
Her finner du mer info om Lyngen på langs.
Hjørundfjorden rundt
VAKRE OMGIVELSER: Erlend Aunevik på vei opp fra Bjørke i god temperatur og strålende sunnmørsvær. Foto: Øystein Frøyland
Antall dager: 4-6
Høydemeter: Ca. 10 000
Lengde: 110 kilometer
Topper: Blåbretinden, Råna, Slogen, Blæja, Dukhornet, Dalegubben, Kolåstinden, Grønetinden. (Flere muligheter: Jakta, Skårasalen, Jønshornet, Risenosa, Kårdalstindane, Sætretindane, Sylvkallen mm.)
Overnatting: Hytter: 1) Trandal: Christian Gaard Bygdetun. 2) Patchellhytta. 3) Bjørke: Tyssenaustet, 4) Sæbø: Sagafjord hotell. 5) Standalshytta.
I 1989 gikk Børge Solbakk, den gang formann for Aalesund skiklubb og styremedlem i ÅST, en tur i Sunnmørsalpene han kalte «Haute Route Sunnmøre» eller Hjørundfjorden rundt på ski. Han ville finne et alternativ til å betale flere titalls tusen for en tur i Alpene, når han så mulighetene i Norge, og da spesielt Sunnmøre.
Kameraten min Erlend Aunevik og jeg syns virkelig dette virket spennende og så mulighetene for at dette kunne bli en populær og etablert klassiker i Norge. Da var det bare en ting å gjøre, å teste turen ut selv. Seks dager, to menn, en fjord, Norges kanskje fineste toppturområde. Det måtte bare bli bra.
Turen starter ved Hundeidvika fergekai. Det er april, solen skinner og turforholdene er fantastiske. Utsikten utover kysten og innover mot fjellene er ubeskrivelig. Første topp blir Blåtinden. Vi går opp på baksiden med utsikt mot Sykkylven. Her blir det bratt klatring opp til toppen. Utsikten er fantastisk, men vi har middagsavtale med Christian Gaard i Trandal klokken syv, hvor vi skal bo for natten, så vi må kjappe oss.
PÅ TUR: Erlend Aunevik klar for nedkjøring med Sykkylven i bakgrunnen. Foto: Øystein Frøyland
Neste morgen bærer det opp mot Råna i dårlig sikt. 500 meter fra toppen må vi kaste stav for å komme oss fram, men det blir ingen overraskelser og det er deilig å nå toppen selv om vi ikke ser noe som helst. Vi kommer oss ned til Urkedalen og spaserer den lange veien inn Langedalen til Patchelhytta. Ankomst klokken ti.
Neste dag glir vi ned til Øye og Norangsdalen. Her følger vi noen spor som vi ikke skulle ha fulgt og ender opp i en jungel av veltede og forvridde trær etter et svært snøskred denne vinteren. Vegen videre går opp mot Ulvedalen i eksponert terreng.
Vi begynner å få dårlig tid og snøen laver, men vi må opp på Blæja. Fantastisk følelse på en dyster dag. Deretter sklir vi mot Tyssenaustet. Mørket kommer, men det går så vidt selv om hodelykten må på.
Neste morgen er det Bjørke og Dukhornet som skal til pers. Solen titter fram i Bjørke, og det blir bar overkropp. Vi følger et heller dårlig spor opp mot toppen, men det er bedre enn å trakke selv. Ned mot Kvistaddalen blir det eksponert, men forholdene er gode og vi kommer oss videre. Vi velger å gå rett til Standalshytta siden Erlend må komme fram til Festøya i morgen. Vi anbefaler andre å heller ta en tur innom Sæbø og Sagafjord hotell. Ankomsten blir ikke før i elleve/tolv tiden.
Så var det siste marsj. Det er meldt sol, men den kommer dessverre aldri, og vi legger turen utenom Kolåstinden. Vi har vært der før. Veien går videre mot Molladalen.
Her kunne vi gjerne hatt bedre vær og plukket noen renner. Alternativene er mange og vi gleder oss til gjensynet. Veien ut til Festøya er heller traust, men følelsen som kommer når vi endelig kommer frem er herlig. Når vi ser innover den majestetiske fjorden er det med tungt hjerte vi skjønner at turen er over. Vi skal tilbake og da med bedre vær og føre. Da kan det bli enda mer magisk.
VARIERT: Litt mer ruskete vær på dag to, men fortsatt høy kvalitet på skikjøringa. Foto: Øystein Frøyland
Mer om Hjørundfjorden rundt finner du her!
Eikesdalsvatnet på langs
DRAMATISKE FJELL: Nordmøre har fjell i verdensklasse, og går du Eikesdalsvatnet på langs både ser og kjører du på noen av de aller fineste. Her er Tor Olav Naalsund på vei. Foto: Steffen Fjelldal
Antall dager: 2 til 3
Høydemeter: 4-4500
Lengde: 20 kilometer i luftlinje
Topper: Nyheitind, Hauduken, Rangåtind, Evelsfonnhøa med flere.
Overnatting: Hytter, både turistbuer og to valg på lokale jaktlagshytter + mulighet på NVE sin stasjon (etter avtale)
Tindevegleder Tor Olav Naalsund har vært svært mye på tur i Eikesdalen og områdene rundt. Han har gått denne turen som fører to ganger, og en gang på «privaten». Da gikk han og et par kamerater hele turen på en dag (!).
Fjell i verdensklasse
– Dette er nordmørsfjell, som rett og slett betyr fjell i verdensklasse. Eikesdalsvatnet på langs er en tett og kompakt tur i alpint terreng, midt i kjernen av fjella på nordvestlandet. Den store fordelen er at det er lite bortover, her er du enten på vei opp eller på vei ned. Dag 2 og 3 byr på særlig fin kjøring, den første dagen bruker man i hovedsak på å komme seg til fjells, forteller Naalsund.
Lite brukt område
Fra Eikesdalsvatnet, som ligger 22 meter over havet, er det nokså krevende å finne gode ruter opp på høyfjellet, særlig et stykke inn i dalen, hvor toppturtrafikken er langt mindre enn lenger ut mot Eresfjorden.
– Denne turen gås ikke ofte. Området som brukes mest til dagstoppturer, men langt mindre enn Eresfjorden, hvor fjellene er lettere tilgjengelige. Når jeg legger opp turen blir det dagsetapper på seks til åtte timer, eventuelt mer, hvis man vil innom flere topper. Vi går fra sør mot nord, og får dermed øst- og nordvendt skikjøring, i skygge. Her finner du pudder langt ut i mai.
NORDVENDT: Skikjøringa foregår i sider som ligger i skygge, og dermed holder på den tørre og deiligste snøen. Foto: Steffen Fjelldal
Kjøttrenner
Området har blitt brukt mye til reinsjakt opp gjennom historien, så selv om toppturistene ikke er mange, er dette fjell hvor folk har ferdes i mange hundre år.
– Et par av oppgangene på turen er såkalte kjøttrenner, altså enkleste vei ned fra fjellet, hvor folk frakta ned kjøtt for mange hundre år siden. Det er med andre ord fine skilinjer eller oppganger som ble «kjørt» for første gang av folk med reinsskrotter på ryggen for flere hundre år siden, forteller Naalsund.
Når du først har kommet til fjells på turen, så foregår det hele over tregrensa helt til du er ferdig. Høyestliggende overnatting er på Svartvassbu nordvest for Nyheitinden. Bua ligger 900 meter over havet.
