Test av hansker til isklatring

Den grusomme smerten kom som en overraskelse – jeg hadde ikke kjent den siden jeg kjørte sparkstøtting til skolen en vindfull vinterdag som 12-åring. Og smerten gir seg ikke selv om du varmer hendene, men blir værende som straff, for liksom å si til deg at dette gjør du ikke igjen. Sikkert med god grunn.

Etter turen på Hydnefossen ble jeg veldig bevisst på hvilke hansker jeg klatrer med. Og å ha et ekstra par i sekken. Pluss overtrekksvotter til standplass – neglesprett skal aldri oppleves igjen.

Men på kjøpet kom også en bevissthet rundt kvalitet. Hva gjør produsentene for å maksimere isolasjonsevnen samtidig som hansken er følsom? Det er et skikkelig herk å håndtere karabinere, knuter og isskruer med stive og klumpete hansker.

Derfor er det en del kriterier som har materialisert seg gjennom årene. Noen er subjektive, men de fleste er objektive. Førstnevnte kategori er gjerne passform. Har du tykke fingre vil du ofte slite med plassen. Likeledes om fingrene er tynne ønsker man gjerne tilsvarende hansker for optimal følsomhet. Det samme gjelder selvfølgelig lengde og annen utforming av hånden.

Noen har varme hender, andre kalde. Dette kan lett justeres ved å velge hanske med passende isolasjonsevne.

Når det gjelder objektive kriterier er saken mer interessant. Målsetningen er altså at hansken er varm, har god friksjon mot øksa, er bevegelig, og samtidig følsom.

Varme handler om isolerende lag, som i alle plagg igjen handler om luft. Akkurat som for en dunjakke; små luftlommer gjør at kulden i mindre grad overføres gjennom hansken og inn i dine lanker. Ulike membraner kan også hindre varmetap, men direkte kontakt overfører kulden rett til objektet på andre siden. Luften er altså, foreløpig, med dagens teknologi, essensiell. Denne luften er pakket inn i stoff, som gjør hansken mindre følsom. En catch 22 altså.

En våt hanske er ikke varm uansett, så vanntetthet er også essensielt når det kommer til isklatring. De fleste hanskene i testen har «vanntett» membran av et eller annet slag.

God friksjon mot øksa er viktig – det sier seg selv. De fleste produsentene har landet på helt vanlig eller behandlet skinn.

Bevegelighet er vel et av de viktigste punktene, og henger tett sammen med følsomhet. Enkelte produsenter satser på rette fingre, andre satser på formsydde fingre. Rette fingre medfører at man må bruke kraft for å bøye dem. For godt isolerte hansker kan dette faktisk kreve en del, noe som medfører nedsatt bevegelighet. Det er klart at hanskene vil gå seg til ved bruk, men det sier seg selv at stoffet som komprimeres ved bøying av fingrene rundt øksa, ikke forsvinner. Vi tenker derfor at godt formsydde fingre må være det beste, vel og merke når hansken er tykk. Tynne hansker vil nesten uansett være bevegelige, så lenge de passer.

Følsomhet har også med utførelsen ellers å gjøre; tykkelsen på sømmer og kvaliteten på stoffet.

Medtestere har vært Leif Håvar Kvande og Erik Neergaard.