Les om Ivar Walaas som mistet flere fingre i et taubrems-uhell i Trollveggen!
– Hva er riktig bruk?
– For det første bør alle bruke sikringshansker. Det gjelder inne som ute, og alle typer bremser. Selv bruker jeg Grigri ved sportsklatring, men har alltid sikringshansker på. NKFs Sikkerhetskomité er av den oppfatning at mange bakkefall forårsakes av feil bremsegrep med påfølgende brannskader i håndflatene. Mange skader kunne ha vært unngått ved bruk av sikringshansker.
Les Klatring sin test av sikringshansker.
– Men Grigri, Mammut Smart og Edelrid Jul er vel praktisk talt selvlåsende, og dermed sikrere enn tubebremsene?
– Dessverre er nok bildet litt mer komplisert. For det første må folk slutte å bruke uttrykket «selvlåsende». Alle typer taubremser krever bevisst bruk av bremsehånd hele tiden. Når det gjelder Grigri har feilbruk ført til mange bakkefall siden den kom på markedet. Tommelen blokkerer bremsemekanismen, tauet tres feil vei, feil innfesting på karabineren og feil bruk av bremsehånd og hjelpehånd. Med andre ord, brukerfeil! Vi anbefaler ikke Grigri for ferske klatrere. Et kritisk moment er at det er forholdsvis komplisert å mate ut tau. Tauet går lett i lås, og da ser vi ofte at uerfarne brukere blokkerer låsemekanismen med tommelen. Det er en livsfarlig praksis. Selv pleier jeg å si at Grigri er en god taubrems for viderekomne klatrere. Utmating av tau kan være et problem også med de geometrisk assisterende taubremsene, men der er det ikke mulig å blokkere bremsemekanismen som med Grigri.
Vi hadde nylig en test av assisterende taubremser. Les hele testen der Edelrid Jul, Mammut Smart, Singing Rock Mama og Black Diamond ATC Pilot er med.
– Vi ser vel nå en tendens til at mange innendørs klatresenter ikke lenger leier ut tubebremser, men har gått over til geometrisk assisterende bremser som Edelrid Jul og Mammut Smart?
– Det er litt forskjellig praksis, men jeg vet at mange klatreklubber og klatresenter har gått over til geometrisk assisterende taubremser, og at dette har hindret bakkefall i flere tilfeller der sikrer har sluppet bremsegrepet.
– Hva med bruk av aktive assisterende bremser og geometrisk assisterende bremser på fjellklatring og isklatring, altså «naturlige sikringer» som kiler, kamkiler og isskruer?
– Det er vanskelig å gi noe entydig svar på dette, og jeg har tatt kontakt med produsentene for å høre om de kan gi gode svar. Ett av de uavklarte spørsmålene knytter seg til at disse bremsene kan føre til større fangrykk ved at oppbremsing av fall blir stoppet statisk. Det kan føre til risiko for at øverste mellomforankring kan svikte i tilfeller med marginale plasseringer, små kiler eller løst fjell. I slike tilfeller vil mange hevde at tubebrems er bedre fordi den slurer/slipper ut mer tau ved forholdsvis lavt fangrykk sammenliknet med assisterende bremser. Dette er utvilsomt et poeng, men det er usikkert hvor avgjørende dette er i forhold til andre element som påvirker dynamikken i sikringskjeden, for eksempel et gammelt stivt klatretau sammenliknet med et nytt og mye mer dynamisk tau. Kanskje vil de geometrisk assisterende bremsene slure ved en del lavere fangrykk enn Grigri, og derfor kan brukes ved klatring på naturlige sikringer. De finnes også i «alpinutgaver» for bruk med dobbeltau, med guidemodus, og er gode også for rappellering. En opplagt fordel med assisterende bremser kontra tubebremser, er at de kan redde situasjonen i tilfeller der den som sikrer mister kontrollen. Vi kan jo tenke oss en situasjon der den som leder faller fordi han river ut et håndtak eller ei fjellblokk, og at sikreren blir truffet av steinene og slått ut. Med tanke på slike ekstreme tilfeller, vil jeg nok helst bli sikret med noe annet enn en ATC!
– Syns du utstyrsprodusentene gir gode nok svar?
– Nei, kort fortalt er jeg ikke fornøyd med svarene jeg har fått fra noen av dem. De vet faktisk ikke hva som skjer med fangrykket på sikringsmidlene i veggen når de nye taubremsene brukes, og bortforklarer det med at det er så mange faktorer som spiller inn. De sier for eksempel at det viktigste er å gi dynamiske fall, noe som er tilnærmet umulig på en standplass oppe i en fjellvegg. Både Edelrid og Mammut har laget alpinutgaver for bruk av dobbeltau av sine geometrisk assisterte taubremser, men ingen av dem har gjennomført tester ved bruk av naturlig sikret klatring og isklatring. Vi er med andre ord overlatt til å synse, og det er ikke godt nok. Vi må kunne kreve tester som gir oss kunnskapsbaserte valg når vi skal velge hvilke taubremser vi skal bruke i ulike situasjoner.
– Hvordan ser du for deg at slike tester kan gjennomføres?
– Det burde også være mulig å lage et standard testoppsett der det eneste som er forskjellig er taubremsen og måle hvilken kraft som genereres i sikringsmidlet under et fall. La oss si at fallet skjer fra en bestemt høyde, lengden på fallene er den samme, tauene som brukes er helt like, karabineren er lik, kun type taubrems er forskjellig. Så kan man lage en måleserie for å se hva som blir forskjellen mellom de ulike taubremsene. Gjennomføring av slike tester kan jo også være en utfordring for studenter som skal skrive master- eller bacheloroppgaver i friluftsliv. Men først og fremst må vi kunne kreve at dette er produsentenes ansvar.
– Men hva er det viktigste den enkelte klatrer kan gjøre – mens vi venter på eksakt kunnskap?
– Lær deg å bruke den taubremsen som du har bestemt deg for å bruke, husk bremsegrepet, kjenn bremsens muligheter og begrensninger, skaff deg et par gode sikringshansker og gjør det til en vane å bruke dem. Alltid!
Mer om dette temaet i boka «Sikker klatring» av Geir Evensen. Se anmeldelse i Klatring!
Iver Gjelstenli var en viktig bidragsyter for Klatring i mange år, og han døde i en tragisk fallulykke på Store Vengetind våren 2020.
