Infidel er 20 meter høy og helboltet, til tross for at halve ruta følger et stort og tydelig riss.
Hvis ruta er boltet, som nå, kan man laybacke hele risset, og klippe boltene som står ute på veggen. Hvis man må sette egne sikringer må man inn og jamme, slik at man også ser hva slags sikringer man setter. Ruta lar seg sikre enten i det store risset – da trenger man store kammer opp til #6, eller så kan man sikre i et finger-riss som er innerst i diederet, som også er der man jammer. Da får man sikret med mellomstore kamkiler og kiler.
Et alternativ kunne vært å sette et anker på toppen av risset, etter omtrent 10 meter, eller la ruta stå som en miksrute.
Ruta ble boltet i 2017 av Olav Vestlie, på eget initiativ. Vestlie er kjent for mange Oslo-klatrere som en ivrig utvikler og tilrettelegger, og har du klatret rundt hovedstaden er sjansen stor for at du har klippet en bolt plassert av Olav Vestlie. Han har blant annet skiftet ankere på de mest populære rutene på Hauktjern, og har vært sentral i utviklingen og reboltingen av Nedre Sydstup (Kolsås) og Isdammen – og en rekke andre felt.
– Navnet på ruta, Infidel, betyr vel vantro.Naboruta jeg lagde til høyre heter Agape, som betyr Guds kjærlighet. Tolk navnet som du vil, forteller Vestlie.
«Den Skjulte Veggen» på Kolsås ble totalrehabilitert i forbindelse med Kolsås Klatreklubb sitt 50-års jubileum, ruter ble børstet fram fra glemselen, og noen ble reboltet. Omtrent 1/3 av rutene på Den Skjulte Veggen sikres naturlig, de resterende 2/3 er sikret med borrebolter.
– Steinkvaliteten på ruta og veggen er nå god. Da ruta først ble satt opp var selve sprekken fylt med løse flak. Men Infidel ble nok renset for steiner en tid etter at den var boltet. I dag er sprekken ren og kompakt, forteller Vestlie, og fortsetter:
– Jeg angrer ikke på at jeg boltet den. Husk at risset var fylt med skiferflak den gang.
Les også om boltestriden som har vært på Mellomveggen på Hyggen.
Men boltingen har altså møtt kritikk.
– Kolsås er et naturreservat, med streng bolte-etikk. Det var her mange av våre store klatrehelter tråkket sine første klatresko, og stedet ble regnet som norsk sportsklatrings vugge: fra å kun være et treningsfelt for fjellet, der man måtte lære seg håndverket og vurderingsevnene som fjellet krever, til et felt der klippeklatringen hadde egen verdi som en aktivitet i seg selv utover 1900-tallet. En av de som har satt opp og førstebesteget flere ruter i området er nestor Marius Morstad. Han stiller seg svært skeptisk til boltene som plasseres av Vestlie:
– Infidel er på det mest kompakte fjellet på Kolsås, sier Morstad, og fortsetter:
– Det å kunne kalle seg en klatrer, lene seg på den historiske myten om død, risiko og mytene, har sin pris. Den norske og engelske tradisjonen som er vår klatretradisjon, blir ignorert i dag. Klatring er i hovedsak motstand – fysisk som psykisk, eventyr og oppdagelse. Ved for mye tilrettelegging, hva står igjen da? Hvor blir det av naturperspektivet? Er klatreklipper en ubegrenset ressurs som vi kan bare bruke opp fort som faen, og tilpasse utviklingen til tilgjengelighet og konsum?
– Vestlie: Hva avgjør når du bolter og når du lar linja stå for å klatres naturlig?
– Hvis jeg bolter i nærheten av noe som kan sikres naturlig er det fordi det er en kort passasje i en lengre rute, som ellers må sikres med bolter. Jeg bolter ikke opp ruter som gjennomgående har gode naturlige sikringer. Som eksempel kan jeg nevne at jeg har renset og laget ca 30 naturlig sikrede ruter i osloområdet. På «Den Skjulte Veggen» har jeg laget omtrent 10 ruter som er helt sikret med naturlige sikringsmidler, sju av disse har grad mellom 5+ og 6+. Jeg prøver å unngå miksruter hvor den naturlige sikringen utgjør en mindre del av sikringen på ruta. Særlig på klatrefelt som for øvrig har mest boltede ruter. Jeg har likevel lagd enkelte miksruter, sier Vestlie.
– Ruter som er naturlig sikret er en manko i Oslo-området, bør ikke de få rissene vi har få stå i fred?
– Jeg er enig i det, men vi trenger altså ikke alltid ha samme vurdering av den enkelte linja. Jeg setter opp mange nye ruter i og rundt Oslo, forhåpentlig til glede for mange forskjellige brukere. Noen ganger må avgjørelser tas på stedet, og det kan bli en vurdering i en gråsone hvor ingen av de mulige avgjørelsene blir ideelle. Jeg håper jeg har vært med på å belyse bakgrunnen for hvorfor ruta i sin tid ble boltet. Mulig resultatet hadde blitt annerledes i dag.
– Forstår du kritikken som har kommet?
– Jeg forstår kritikken, uten problem. Dette er i en gråsone. Angående eventuell fjerning av boltene, så stiller jeg meg helt åpen til det spørsmålet. Det kan gjerne avgjøres på et annet nivå enn meg selv.
Denne artikkelen sto på trykk i Fri Flyt Superutgave nr 156 der du som abonnent kan lese fullstendig i vår e-magasinløsning.
