Stefano hadde klatret innendørs og deltatt i flere world cup konkurranser før han fant veien ut av hallene og prøvde seg utendørs på litt hardere ruter. Første dagen han klatret utendørs så han feil i føreren og var nær ved å onsighte en 8a+ (9-/9).
Han hadde så lite erfaring med utendørsklatring at han ikke hadde fått med seg at det var tre ankere på ruta. Opp til første anker var 7a (7+), andre anker 8a+ (9-/9) og helt til topps 9a. Samme dagen gikk han sin første 7b (8-) og 7c (8/8+).
Han kom senere samme år tilbake og gikk opp til andre anker uten å bruke beina, noe som antagelig er verdens hardeste bestigning av en rute campus-style.
I de senere årene har Stefano med sine bestigninger etablert seg som en av de aller beste også utendørs. Han har raska med seg flere 9b+ ruter, inkludert andrebestigning av Change i Flatanger.
For de som ikke har sett videoen hvor Stefano går Change så er den absolutt å anbefale. Stefano kunne også vært den tredje til å gå en rute av grad 9c (Bibliographie, Ceuse), men valgte og heller foreslå en nedgradering av ruta til 9b+.
Etter å ha gått ruta snakket Stefano og Alexander Megos sammen og ble enige om å nedgradere ruta. Når Bibliographie ble nedgradert står Silence i Flatanger tilbake som den eneste ruta av grad 9c i verden.
Det er denne Stefano er på vei for å prøve når vi får muligheten til å sette oss ned og slå av en prat.
Noe som skiller Stefano fra mange andre av de som klatrer på øverste nivå er at han ikke har spesialisert seg i like stor grad i en klatrestil. Han klatrer like gjerne lange pumpende monsterruter som korte harde ruter. Det eneste han selv sier at han ikke liker er svaklatring.
Selv om Stefano selv er en ledspesialist mener han det er unødvendig å være spesialisert innen en klatrestil for å gjøre det godt i konkurranser. Når vi snakker om temaet er han rask til å legge til at han ikke er flink til koordinasjonsbuldring og hopping.
Når han blir spurt om han vil satse mot OL i Paris i 2024 er det stilen på konkurransebuldringen som gjør at han er usikker på om han vil prøve å kvalifisere seg.
Stefano sin motivasjon i klatring var i lang tid å bli den sterkeste klatreren i verden. I de siste årene har han gradvis gått mer over til å ha fokus på å klatre så godt som han kan selv, og ikke fokusere på hva andre driver med. Det gjelder både i konkurranser og utendørs.
Stefano mener oppriktig at om han klatrer perfekt selv så er det likegyldig om han kommer på en av de siste plassene eller vinner. Samtidig er han helt klar på at han mener han kommer til å gå enda hardere ruter enn 9c om han klarer å fylle sitt potensiale innen klatring.
Når Stefano drar på tur for å klatre er det viktig for ham å kjenne historien til stedene han drar og han trekkes mer mot estetiske og historiske linjer når han besøker nye steder for å klatre.
Silence og Bibliographie skiller seg ut i så måte, de er de antatt hardeste rutene i verden og dermed naturlige mål for ham. I forkant av klatring på harde ruter bruker Stefano minimalt med tid på å se på videoer av andre på de samme rutene.
Han mener det ikke gir ham noe informasjon han kan bruke før han har forsøkt flyttene selv. Det er først når han har vært på rutene og kjent på dem selv at han ser hva andre har gjort.
Vi må likevel spørre: vil han bruke Adam sin beina først og toe-hook metode eller Pete Whittaker sin jammemetode på cruxet av Silence?
– Jeg håper det finnes en tredje løsning for meg, svarer han og ler.
– Jeg er så annerledes bygd enn begge de to at det er lite sannsynlig at noe det gjør vil virke for meg. Nesten alltid når jeg klatrer med Adam (Ondra) må jeg finne andre løsninger enn ham.
– Jeg kommer selvsagt til å prøve begge deres løsninger, men tviler på at de virker.
Stefano er veldig klar over at han som profesjonell klatrer setter et større klimaavtrykk enn mange andre. Dette påvirker hans hverdag og trening. De siste årene har han sluttet helt å spise kjøtt for å redusere klimaavtrykket.
Han sier selv at han er heldig som bor slik at han kan sykle til mange klatrefelt og for å forbruke så lite som mulig når han reiser drar han helst på én lang tur i året fremfor å reise flere ganger frem og tilbake, eller til flere forskjellige destinasjoner i løpet av et år.
Stefano donerer også penger til å plante trær for å nulle ut klimautslippet han setter når han er på reise. Han er helt klar på at dette er en bedre måte og leve på selv om han på denne måten får klatret færre steder og er mer avhengig av både å time treningen riktig i forkant av turen og måtte være heldig med været for å få klatret enn det han ville vært om han reiste med fly mange steder i løpet av året.
Stefano og kona hans reiser neste utelukkende med en bobil og forbruker så lite som mulig av utstyr og klær på turene sine.
Som et resultat av å være svært fokusert på å få utnyttet turene han er på til å få klatret så mye som mulig på de rutene og stedene han er på har ikke Stefano vært noen andre steder i Norge og klatret enn Flatanger.
Når vi snakker om trening er Stefano rask til å poengtere at slik han trener er noe han har vent seg til og utviklet gjennom mange år som profesjonell klatrer og det er ikke slik han ville trent om han ikke hadde den erfaringen han har.
Selv trener han 6 dager i uka og rundt 90% av treningen han gjør er klatring. Stefano har hatt veldig lite skader og mener selv det handler om at han alltid har vært veldig nøye med å variere hvordan han klatrer; typer av grep, brattheter og vanskelighetsgrader.
Stefano er også veldig opptatt av å avbryte en økt eller avslutte å prosjektere en rute med en gang det blir problemer med kroppen underveis. Det er viktigere å holde seg skadefri enn å få gått en rute eller gjennomført en treningsøkt.
Det siste han poengterer er at det er viktig å være sterk nok til å gjennomføre det man har satt seg som mål. Det hjelper lite å tilbringe masse tid på et prosjekt og håpe å få det til om man ikke samtidig setter av tid til å trene ved siden av.
Hvis man ikke trener godt nok ved siden av vil man bare bli i dårligere form av å prosjektere en rute. Stefano har alltid flere prosjektruter samtidig for å få variasjon i klatringen og sper på med å ha noen miniprosjekter han kan gå på noen få runder.
Helt til slutt kommer de obligatoriske spørsmålene som alle lurer på:
Favorittmat: Pizza og is (Stafano ler og sier de passet på å spise is hver dag før de dro fra Italia siden isen her ikke er like god)
Favorittdrikke: juice og vann. Aldri alkohol
Hvordan får han hviledagene til å gå på tur: Ser superheltfilmer/serier og spiller de klassiske dataspillene mariokart og pokemon
Så gjenstår det bare å ønske lykke til i Hanshallaren!
