Hva er egentlig en storvegg i klatresammenheng? Derom strides nok de lærde – for mange betyr det en vertikal, eller så godt som vertikal klippeformasjon minst 500 meter høy, og som har ruter det vil ta mer enn én dag å klatre. Hva som er verdens største storvegg er likeledes vanskelig å definere. Skal den være minst 90 grader bratt for å regnes som «vegg» og ikke bare en fjellside (i såfall skal visstnok både Mount Thor og Polar Sun Spire på Baffin Island i Canada være på den definitive topp tre-listen), eller snakker man om vegger som er bratte nok til at de hovedsakelig består av nakent fjell (og altså ikke snø- og isflanker, som regnes som alpint terreng)? I såfall er det allmenn enighet om at østsiden på Great Trango Tower i Karakoram i pakistansk Himalaya byr på verdens høyeste og mektigste storvegg.
Og hvorfor denne omstendelige ;innledningen til en klatrenyhet kanskje noe perifert for norsk klatrevirkelighet;
Vel, for noen dager siden fullførte en russisk ekspedisjon første rute opp den mektige vestveggen på Latok III i Karakoram. Veggen har motstått flere forsøk opp gjennom årene, og russerne brukte i alt 17 dager på den krevende klatringen og returen fra den 6949 meter høye toppen.
Bestigningen er imponerende nok i seg selv, og i tillegg interessant for norske lesere i og med beliggenheten noen få kilometer fra Baintha Brakk-massivet, eller The Ogre man vil, hvor Bjørn-Eivind Årtun og Colin Haley skal prøve seg på en lignende, ubesteget vegg i sommer.
Men også forhistorien og omstendighetene rundt denne ekspedisjonen er verdt å legge merke til. I 1995 bestemte nemlig en gjeng russiske klatrere, ledet av Alexander Odintsov seg for et voldsomt og historisk prosjekt: Å bestige verdens ti største storvegger, hver via en ny rute. Begrepet «storvegg» ble av russerne definert i dets mest monumentale betydning – minst en kilometer vertikal/nær vertikal (minst 70° bratt) stein fra laveste til høyeste punkt. Russian Big Wall Project, eller Russian Way som prosjektet kalles mener å vite at det finnes omtrent 20 slike vegger i verden, og vår egen Trollvegg er eneste lokale navn på den eksklusive listen. Trollveggen ble da også klatret av russerne, og det endatil via to nye ruter: Baltika (6/A3) og Russerruta (6+/A4+), gått på hhv. 13 og 11 dager i 1997, og prosjektet kan nå altså smykke seg med enda en skalp iom. førstebestigningen på Latok III.
LES OGSÅ: Nordmenn på Dhaulagiri
Vi har satt opp en (muligens ufullstendig) tickliste til Russian Way, basert på små og store nettnyheter og dårlige Google-translates:
1995: Østveggen på Peak 4810, Pamir
1996: Vestveggen på Peak Aksu, Pamir
1997: Russerruta og Baltika, Trollveggen
1998: Nordveggen på Bhagirathi, indisk Himalaya
1999: Vestveggen på Great Trango Tower, Karakoram. Både bestigningen av Trango og Bhagirathi ble inkludert av American Alpine Journal i kåringen av det 20. århundrets 100 største klatrebragder.
I 2000 og 2001 gjorde russerne to forsøk på vestveggen på Latok III, uten å komme opp. Det siste forsøket endte med en dødsulykke, hvor en av prosjektets initiativtakere ble truffet av steinsprang.
2002: Great Sail Peak, Baffin Island, Canada
2003: Nordveggen på Jannu, Himalaya (Kanchenjunga). Denne bestigningen ble beæret med Piolets d'Or i 2004, men har i ettertid blitt sterkt kritisert for russernes beleiringstaktikk og manglende opprydding av faste tau og annet utstyr på fjellet.
2007: Sørøstveggen på Kyzyl-Asker, Kirgisistan
2008: Enda et mislykket forsøk på Latok IIIs vestvegg
2011: Vestveggen på Latok III
I tillegg skal russerne ha hatt planer fra starten om også å gjøre førstebestigninger på vegger i Sør-Amerika (bl.a. på Fitz Roy i Patagonia og Huascaran i Peru) foruten på El Cap i Yosemite, men her har vi foreløpig ikke klart å oppdrive presis informasjon fra de tildels uoversiktlige nettsidene som omtaler prosjektet.
Russian Way her. Se også en stor artikkel om bestigningen av Jannu i 2003 på Climbings nettside.
Kilder: Planetmountain, Alpinist, BMC, Klatring i Romsdal (Bø/Nebell)
