Annonseinnhold

— Du må ikke låse deg helt i distansen eller høydemeterne. Jeg pleier å tenke at jeg bare skal ut på et eventyr. Å løpe fra jobb og hjem, over fjellet her, da tenker man ikke på distansen.

Det forteller Shanga Balendran (27), om løpeturen fra Svolvær til Kabelvåg i Lofoten der hun bor. Fjellet hun snakker om er Tjeldbergtind, og distansen er litt over en mil med minst 3-400 høydemeter. Det er noe helt annet enn å ta bussen!

For 25 år gamle Kristoffer Eftedal, som løper sammen med oss, er løping både kameratskap og konkurranse. Men fremfor det, skal løping være en lek.

— Jeg liker å si at jeg løper lystbetont, men nå er jo jeg en som synes at alt med løping er gøy! Selv den hardeste intervallen kan være lystbetont, men altså, man er nødt til å kunne kose seg med det og ha det gøy, sier han.

Naturgleden

Vi har blitt med Shanga og Kristoffer på en treningstur i Lillomarka utenfor Oslo. De to ultraløperne holder et jevnt tempo gjennom det kuperte terrenget som denne delen av skogen er kjent for.

For å kalle deg ultraløper, må du være komfortabel med å løpe lenge enn et tradisjonelt maratonløp på 42 km. Men du kan også kalle deg fjell-løper eller stiløper, uten å absolutt måtte løpe så langt. Målet er snarere, som Shanga og Kristoffer sier, å finne seg selv og kroppen til rette i løpegleden.

— Det er veldig få ting som gir deg den samme følelsen som å løpe i fjellet. Det er en følelse av å være helt knyttet til naturen, sier Shanga mens vi raster.

— Jeg er veldig glad i blomster, synes det er gøy å se på ulike fjellblomster, fugler, lære meg navn på arter og sånn. Man får sett mye når man tar en lang tur på stien, så jeg er ikke så opptatt av konkurransen og treningsdelen i det egentlig, selv om jeg har en bred treningsbakgrunn.

Hun putter en hvitveis i hårstrikken før vi løper videre.

Bygge stein på stein

For den gjengse joggeskobruker kan en åtte timers løpetur virke avskrekkende, men argumentene for å gi det et forsøk her er virkelig forlokkende. Men hvor skal man begynne?

Begge løpekameratene våre beskriver at de har bakgrunn fra organisert idrett fra de de var barn, men fellesnevneren er at de alltid har likt å løpe. De lange distansene begynte de med for en håndfull år siden.

— Jeg har alltid løpt, på en måte. Men det var da jeg flyttet til Bergen for å studere at det tok seg opp, og ble til lengre og lengre turer. Da løp jeg i fjellet nærmest annenhver dag. Siden den gang har gleden bare blitt større og større, forteller Kristoffer.

Det høres like enkelt ut som idretten i grunn er: Bare løp litt mer hver dag, så er du plutselig der.

— Jeg liker å legge ut og så blir det plutselig 8 timer. Jeg har glemt tiden, fått med meg fugler, fjelltopper og blomster. Jeg kan komme opp på en topp og kjenne at «Oi, jeg kan jo lett rekke fram til neste topp, og neste topp...», sier Shanga.

— Kroppen min har kommet lenger i dag enn den var for fire år siden. Det er skikkelig dyp følelse av mestring, legger hun til.

— Alltid Beredt!

Det handler om å være lett og fri til å bevege seg, men når man skal til fjells i lang tid gjelder det jo også å være forberedt på værskifte. Derfor har de med seg et lite hoftebelte med litt proviant, og bekledningen må velges med omhu.

Nettopp derfor er det ulltøyet som blir noe av det viktigste utstyret, for da er du alltid beredt.

— Sko med godt grep er viktig, men det er enda viktigere at den passer foten. Og jeg som bor i lofoten pleier å si at det er ulltruse-sesong hele året!, ler Shanga.

— Jeg løper stort sett bare i ulltrøye, ulltruse og tynne ullsokker. Det gjør jeg hele året, legger hun til.

Grunnen til at den gode ulltrøya er så viktig ligger i faktum at sauer ikke svetter. En skulle tro at ulla er upraktisk for en sau på en varm sommerdag, men den bidrar faktisk til å regulere temperaturen. I tillegg blokkerer den ut UV-stråler, så sauer blir ikke solbrent heller!

De slitesterke og luftige fibrene er grunnen til at ulla blir en god kamerat på løpetur. I tillegg er den skånsom mot huden og uten allergener. Det er det som gjør at Ulvangs løpetrøye i Ull, Pace, er på kroppen i dag.

For Kristoffer er det enda et obligatorisk plagg på pakkelista:

— Fast utstyr er en kort splitshorts, og ullsokker – hele året. Det bruker jeg med tanke på at ull er deilig å ha på om man blir våt i på beina. Da har det ikke så mye å si. Det føles ikke vått og ikke så kaldt, heller ikke når det er kaldt utenfor, sier Kristoffer.

— I tillegg er ull bakteriedrepende, så du ikke skader beina når du har skoene på deg lenge i strekk.

Nyt det!

For deg som har hørt rådet før, uansett om det er på tur eller om det handler om å bli småbarnsforeldre, vet vi at det ikke alltid er så lett «Å bare nyte det», men for å like løpingen hjelper det å dyrke det lystbetonte. Så kan slitet komme i andre rekke.

Så det handler om å nyte hva løpingen bringer deg - og huske å leke på stien!

— Leken for meg kan ta form på så mange måter. Nå løp jeg over en sølepytt, så leken var å trampe så hardt jeg kunne i den pytten. Det kan være noe så enkelt som å se søla spruta fra den vanndammen.

— Det kan være å hoppe fra stein til stein, flakse med armene i nedoverbakke. Man må ha det gøy, det er faktisk god trening i det også! Det gir en form for naturlig bevegelse.