abcd
ALLTID FORAN: Hvis du tror du skal få førstespor på Geilo, har Terje Halstensgård alltid vært der før deg. Her er han på hjemmebane i Halstensgård. Foto: Vegard Breie
En komplett guide til en god skiopplevelse på Geilo
06.12.16 / Henning Reinton
REISEGUIDE: Takket være 14 mann med motorsag har Geilo skogskjøring å glise av.

– Du husker det du og? sier Terje Halstensgård. Som ham, er jeg oppvokst på Geilo.
Men til forskjell fra meg har han hatt vett til å bli boende.
– Du husker da skipatrulja sto og speidet etter oss? Jeg husker de sto nede i Geiloløypa da man kom ut fra taubanetraseen.
Sånn var det på Geilo. Vi hadde nesten bare heistraseer å ta av hva gjaldt bra kjøring, og kjørte vi der var det bare kjeft å få – om man ble tatt.
– Jeg har mast om dette i 20 år, sier Rune Bakken.
Hver gang vi lokale møttes på heisen, gikk praten om den dagen vi skulle få tynna skogen.
Nå er den dagen her.

Det begynte ikke, som man kanskje skulle tro, over en øl på Holms eller mellom to handlevogner på Spar. Det begynte med at Bakken for tre år siden delte rom med Lars Uthus på en samling i Saas Fee. Uthus driver Slaatta skisenter og er grunneier.
Da fikk Bakken endelig, etter 20 år, lov til å tynne. Han samlet en dugnadsgjeng og tynnet ski høyre og ski venstre for heisen som heter Korken.
– Det er mye lettere når én har sagt ja. Nå sier jo alle ja! sier Bakken.
Etter tre sommere med tynning har man nå tynnet store områder fra Korken via Taubanen og bort til Olaløypa på solsida på Geilo. På den siste dugnaden i oktober var det 14 mann med motorsag i aksjon.
– Skisenteret er positive – så lenge de er det, er det lett å få folk til å stille. Når du har 14 mann med sag, da går det unna. Nå kan du holde fart fra du står på Geilotoppen til du står i løypa igjen, sier Bakken.
Etter hvert har Hans Jonny Snilsberg, sportssjef i Geilo Holiday skisenteret også vært sentral i prosessen.
– Hvor starter du til vinteren, om det har snødd?
– Da begynner jeg på Geilotoppen, helt klart. Det er der det er tynna mest. Drar ned til vesntre for gamle taubanetraseen først, og så jobbe seg mot Ola. Nå er det flere linjer å velge mellom bortover der, sier Snilsberg.

Før pleide mange geilinger å ta turen til Hallingskarvet Sudndalen på gode dager.
– Nei, nei, sier Bakken.
– Det er ikke et tema lenger. Du kan si mye om Geilo – at det er korte løyper og sånn. Men det er mye  mer terreng inne i skogen her enn i Sudndalen, sier Bakken.
– Terrenget er mye artigere på Geilo, det vil jeg påstå, sier Halstensgård.
– Er det nesten for effektivt? Det blir jo fort oppkjørt siden all kjøringa ligger i dagen?
– De som er sjølstendige kan jo kjøre på hverdager. Da er det å møte opp 0915 og vente på at heisen åpner, sier Bakken.
– Og du er selvstendig næringsdrivende?
– Haha. Klart! Det er meg og Terje som pleier å stå der. På hverdager kan man kjøre hele dagen.
Og jeg? Jeg har ikke vært på dugnad. Så jeg skylder timer.
Men jeg tenkte jeg skulle gjøre mitt.
Det er nemlig mer enn kjøringa som har mangla på Geilo. Det har også mangla navn. Drar man rundt i Norge, merker man fort at det går sport i å sette internasjonale navn på steiner og linjer og å gjøre disse kjent for fremmede.
Sånn er det ikke på Geilo.

Men her er starten på et leksikon over Geilo-offpisten – med noen kommentarer fra de lokale. Vi tar det alfabetisk:

Bakløypa. Glemt offistetrase vest for Arnetrekket i Havsdalen. Strøket fra løypekartet. Kanskje like greit. Flat og kort, best husket for adkomsten der det var om å gjøre å ta med seg mest fart fra heisen og en merkelig fonn som pleide å blåse opp midtveis.
Baugen. Stor stein som er lett å se fra #Geiloheisen rett før du passerer #Olaløypa. Her hopper du enten alt for kort eller alt for langt.
– Vi har hogd hele den kollen nå. Du kan hoppe langt nå, sier Halstensgård.
Bussruta. Glenne ned under kolle vest for Halstensgård. Kjent for å være en av de få plassene på Geilo det jevnlig går ras.
– Det er stein og gressbakke der i toppen der det ofte slipper, sier Halstensgård. Rasene har nok også skapt glenna ned gjennom skogen. Mye kjørt den tida man kjente folk som likte å kjøre bil uten formål og den tida Johnny Stave kjørte post. Krever nemlig transport tilbake fra endepunktet ved Riksvei 7.
Dagens dobbel. Umulig dobbeltdropp langt til venstre på #Taubanestupa. Mellomlandinga er så kort at du ikke får samlet deg. Prøver du å doble blir du hilst velkommen av et tre. Slik var det iallfall før tynninga.
Dalen. Oppfinnsomt navn på søkket mellom Halsteinsgård og Verpehovda. Nås med kort gåtur fra toppen av Halsteinsgård. Åpen skogscruising – når det tetter seg til, hold hardt venstre til du kommer til ei glenne som leder ned til et jorde. Krever noen minutter gange tilbake.
Elge. Hoppe langt med hofteknekk. Eneste triks som egentlig gjaldt på Geilo pre-twintip.
Ekspresstraseen. På Geilo er mye av frikjøringa historisk sett knyttet til heistraseer. Under Geilo-heisen (ofte bare kalt ekspressen) er det typisk ikke de lokale som kjører først. Vi lar tuuuristen bryne seg på mye, mye grov stein.
– Nå har vi tynna mastetraseen ski venstre for eks-pressen. Den har jeg tro på, sier Halstensgård.
Fugleleiken. Der hvor verdens treigeste stolheis står i dag, var det en gang fin skogscruising. RIP. Idag mest brukt til å sette artige svinger i den ene jordvollen som ligger igjen fra superpipe-tida.
Geilolia. Markedsføringsnavn på #vestlia.
Halstensgård. Heis lengst vest på solsida på Geilo. Før var det t-krok, reggae på anlegget og hard kjøring i heistraseen. Nå er det koppheis, stillhet og tidvis soft kjøring i traseen.
– Da har jeg nyheter for deg, sier Halstensgård.
– De skal sette på t-kroken igjen! De har fått så mange klager, og krokene lå jo i garasjen.

Havsdalshovda. Der tuuuristen tror at Geilingen kjører, fordi det er eneste plass over tregrensa. Hei tuuurist! Ta gjerne baksida på hovda. De svingene får du helt for deg sjøl, og så tar det drit lang tid før du er tilbake blant folk.
Hengkanten, Ola. Her gjaldt det å #elge. Planet ut i vår tid.
Hexe-løypa. Klassisk transportløype til bruk for førstemann-ned-race som kommer ut ved #treetikorken. Kjøres helst oppe fra transportløypa mellom Arnetrekket og Geiloløypa. Mista sjarmen etter at hard-kompresjon-til-dobbel-hårnål- komboen ble ernet. Johnny Stave ble så skuffa at han emigrerte til Sverige.
Hoppbakken. Tidligere obskur 3-svingers offpistelokalitet mellom #Korken og #S’en. Av den gamle femtimetersbakken var det bare igjen et ovarenn og et morkent dommertårn. Nå utgjør hoppbakken fra topp til bånn den artigste og mest effektive kjøringa i den nytynnede skogskjøringa ved Korken.
Jordet. Ski høyre i bunnen av #Ølkorken. Her har mange endt turen ned #Halsteinsgård, og noen har endt på legevakten (se opp (les: ned) for nettinggjerde under snøen).
Kleivi. Industriområde på grensa mellom Ål og Hol. Ålingene liker å tenke på det som sitt, men bare derfor outer jeg nå kjøringa der. Bil opp, mastetrasé ned. Vi trenger den ikke lengre nå som vi har skogen vår.
Korken. En av tre aktuelle heiser om du vil ha artig kjøring på Geilo – i tillegg til expressen og Halstensgård. I gamle dager et mareritt å ta da t-kroken kom i lynfart i hodehøyde.
Mastetraseen. Geilo har flere slike. Mest kjent var den ski høyre for #Korken. Fast del av det lille reportoaret pre-høgging. Men uansett hvor tidlig du var på hadde Terje Halstensgård alltid vært der før deg.
Ølkorken. Beste løypenavn på Geilo. Lengst vest i #Halstensgård. Endel omstridt kjøring vest for denne igjen. Er det trangt? Er det godt? Det strides man om.
Økle. Også kaldt Okli. Det lille man har av skogskjøring i #Vestlia foregår mellom Asleløypa og denne kollen. Blir seint oppkjørt fordi den krever staking på toppen.
Per Bye-løypa. Ubrukelig offpistetrase som ble hugget ut på 90-tallet. Det eneste stedet du kan være sikker på at snøen aldri legger seg.
Plata. Navn på den grønne, svære firkanta anretningen Televerket har installert over #Taubanestupa – sistnevnte kalles forøvrig også plata.
S-en. Legendarisk offpisteløype i #Korken. Her har det vært NM i Freestyle. Jeg bare nevner det.
Slåtta. De beste bollene får du på kafeen her.
Steinen. Det er flere steiner som kalles ... steinen. Blant dem er steinen midtveis i Taubane- traseen i en særklasse. Innbyr til hopping. Før de pluka ned heisen, var den perfekt for å gi både kjører og heistager følelsen av at det ble hoppa opp i heisen.
Stupa i Korken. Minner fra en barndom. Små stup best husket for flate landinger.
Stupa i #Taubanetraseen. Her må du velge – ut ned traseen eller travers ut ski venstre. Uansett må du ut noen obligatoriske klipper.
Sudndalen. Det geilinger kaller Hallingskarvet skisenter. Mislikt på grunna av kjedelig terreng og mye staking.
Svarteberg. Det geilinger kaller Ål skisenter. Arena for alpint og kulekjøring, for dem som liker det.
Taubane-stupa. Stupa i lia under #plata. Disse har blitt kjørbare takket være tynninga.
– Du kan ta god fart på de der nå. Pluss at det er en ti-metring nedi der, sier Halstensgård.

Telemarken. Typisk misforstått frikjøringstrasé hugget ut på 90-tallet. Eneste oppside er at du kan ta den for å skjule spora inn til #Terje og Bakken-glenna.
Terje og Bakken-glenna. Glenne hugget ut av Halstensgård og Bakken uten løyve. Sees godt fra Geiloheisen på venstre hånd midtveis. Vanskelig å finne for utenbygdsfolk på grunn av blind inngang. Gikk orginalt ned til Sonja-løypa, men per i dag er det få som kjører slutten.
– Det er 20 år siden vi hogde ut den. Den har stått seg bra, sier Halstensgård.
Treet i Korken. Stor furu som i gamle dager var et sted for å slå av en prat. Nå tar heller folk fram mobilen i heisen.
Uvdal. Skisted i Numedal 40 min fra Geilo.  Grunn til geilinger hvert skuddår tar turen: Får noe mer snø på sør/sørøst. Mye mer høydemeter. Grunn til at geilingen ikke drar: Treig stolheis. Det liker vi ikke.
Vestlia. Av markedskrefter kalt Geilolia og Geilo Holiday. Byr på fint lite offpiste, men bra park. Men dette bidraget på navn gjelder kjøringa før de siste somrenes tynning. Som de lokalkjente vil merke, har jeg utelatt mine topp tre favorittspots. Men kanskje trengs det ikke.

– Det er mye, mye mer kjøring nå, sier Bakken. 

Om Geiloskogen

  • Geilo ligger øverst i Hallingdal, 3.5 timer fra Bergen, drøye tre timer fra Oslo.
  • I 16/17-sesongen koster dagspasset 410 kroner.
  • Skogen har blitt tynnet de tre siste sommerne. Det har skjedd mye fra i fjor til i år.
  • Korte run – største antall høydemeter på solsida er 265. Lokale pokaler kjører i ett og tar pause i heisen i stedet for å stoppe.
  • Skogskjøringa som blir beskrevet her blir i praksis betjent av tre heiser: Korken, Geiloheisen Express og Halstensgård.
  • Skogskjlringa er tygg i den forstand at den ikke finnes skredutsatt. Beveger du deg ut i ras-glennene vest for Halstensgård, bør du derimot ta vanlige forholdsregler.
  • Den mest iøyenfallende, heisnære kjøringa er svært effektiv og blir derfor fort oppkjørt. 
 
 
VIS KOMMENTARFELT
Annonse