Stemmer ikke at Lista åpner opp

– Det NOF skriver i klagen er feil. Det er snakk om to mindre justeringer av vernegrenser på noen få meter i Østhassel og Kviljo. Og det er snakk om at det er åpnet opp for surfing og SUP en annen plass, nemlig i Lille Havika, sier Brodschöll.  

Denne justeringen ble resultatet da verneplanen for Listastrendene ble revidert for 5-6 år siden. Planen ble offisielt godkjent av av Miljødirektoratet i sommer.  

«Den nye forvaltningsplanen spesifiserer at brettsport er tillatt i deler av dyre- og fuglefredningsområdene Fuglevika, Kviljoodden og Havika» står det i saken fra NOF.  

I følge Brodschöll er dette steder det tidligere har vært lov å holde på. Men grensene er altså bare flyttet noen meter.  
– Også NOF var involvert i denne revisjonsprosessen, og burde være godt kjent med resultatet, sier Brodschöll.

 
Det er altså fortsatt forbud på Lista, og det NOF skriver stemmer ikke. Jeg forstår ikke hva NOF ønsker å oppnå ved å gi slike feilaktige fremstillinger, sier Brodschöll som ikke er overrasket.  

– NOF har etter mitt syn, i alle fall i denne saken, utmerket seg på en negativ måte ved å ikke være konstruktive eller løsningsorientert. Og nå har de altså levert inn en klage til Ramsar-konvensjonens sekretariat i Sveits på feilaktig grunnlag, fortsetter Brodschöll som mener det må være større trusler for økosystemet enn surfere og windsurfere. 

– NOF har brukte mye tid og ressurser på å forhindre brettsport i Norge og på Lista siden 1980-tallet, og de har dessverre hatt altfor stor gjennomslagskraft ovenfor vernemyndighetene, sier Brodschöll som mener NOK ikke tar inn over seg at også surfere, windsurfere og kitere er glad i naturen. 

Fri Flyt har forsøkt å få kontakt med Norges Ornitologisk Forening gjentatte ganger uten å få svar. 

Ramsarkonvensjonen ble undertegnet i byen Ramsar i Iran i 1971, og Norge var senere et av de første landene som ratifiserte den. Opprinnelig konsentrerte konvensjonen seg om å ivareta våtmarker som leveområde, spesielt for vannfugler. I dag favner konvensjonen langt videre. Den omfatter ivaretakelse av våtmarker i bred forstand; både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker.