Toppturer i Sylene i Sverige

Oppturen langs den tidvis smale og eksponerte ryggen Ekorkammen, Ekornryggen på norsk tror jeg, er smal. Her var det godt å ha stegjern for å nå den bratte facen som frista i sola.

Artikkelforfatter og Riksgränsen-vinner Christian Björk på toppen av Slottet, med Martins åk under seg og Storsola i bakgrunnen.

Og for en snø! 550 høydemeter med fantastisk kjøring i nydelige forhold var akkurat det som skulle til for å glemme 16 kilometer paddeflat innmarsj (en vei!) og skummel, knallhard snø i den bratte klassikeren Tempelrännan dagen før.

Dagene før ja.

Vi måtte slepe oss selv og masse utstyr inn den lange innmarsjen til Sylstasjonen, den svenske turistforeningens fine fjellhytte i Sylene (bokmål), Sylan (trønderdialekt) eller Sylarna (svensk).

Som min gode venn Bård Smestad sa en gang: Skiing in Sweden is mostly walking.

Heldigvis er livet på Sylstasjonen behagelig både for oss som var klare for å svi av litt kronor og for de som ikke var det. Min bedre halvdel Hanna Cechova og jeg gikk for full luksus med frokostbuffét og middag på fjellstasjonen, mens min gamle hyttenabo og gode venn Oskar Eriksson og fotograf Frida Berglund ville lage egen mat i felleskjøkkenet.

Les også

Skjult perle for pudderelskere

Det lille skianlegget Torkilstötet har verken snøkanoner eller løypemaskiner, men det byr på eksklusivt urørt snø og en utrolig sjarmerende heisvakt.

Stor interesse for toppturer i området har økt trafikken på Sylstasjonen voldsomt, og de neste vintrene har Svenska Turistföreningens (STF) bestemt at antallet senger skal reduseres. Uten å hoppe inn i den debatten nå tenker jeg det kan være klokt å begrense tilgjengeligheten. Det er fantastisk å leve luksusliv på fjellstasjonene, men ikke en nødvendighet så lenge vi fortsatt får dra til fjells.

Her er det nemlig fjellene som lokker.

Etter innmarsjen den første dagen gikk vi for ettermiddagstur på Slottet (1 638 moh) midt i Sylmassivet. På vei opp ble vi parkert av søstera til Charlotte Kalla og på vei ned fikk vi kjørt rennene Martins og Jan-Martins åk på finfin snø. Nydelig ettermiddagscruising ned i den mektige Tempeldalen minnet meg på mine landsmenns sterke trang til å gi alle slags åk sine egne navn. Gjerne oppkalt etter en eller annen type som har gjort et eller annet uvanlig akkurat der.

Men nok om det. Vi ville mer. Tempelrenna er nordvendt og bratt, og starter mellom de første pinaklene på Syltraversenryggen som ender på massivets høyeste topp; Storsylen i Norge.

Med stegjern kom vi oss opp den harde snøen i renna, og med solid trykk på ytterski kom vi oss også ned med hjertet litt i halsen. Der Tempelrenna åpner seg sikta vi oss inn på H-renna og fikk avslutta en lang skidag med nok en spennende tur på knallhard snø i fantastiske omgivelser.

Siste dag i Sylarna, påskeaften 2023, ble av den store sorten.

Da vi hadde gjort oss ferdige med dagens herjing på Ekorkammen og området rundt viste klokka 2 500 høydemeter og for min del seks turer i nydelige frikjøringslinjer.

Sørøstsiden av Storsola er rimelig bratt, og Oskar og jeg koste oss kongelig på vei ned. Vi rakk to runder før Hanna og Frida møtte opp, og da var tiden inne for frikjøringslinjer i den fete Ekorrgrytan. Også her var forholdene så bra at vi ville mer, og gikk nok en gang opp på Storsola.

Det var heftig å stå med en fot i Norge og en i Sverige ved toppvarden og studere den kule linja inn i Sverige på skikjørers venstre. Nok en gang var snøen herlig og nok en gang klistra vi på fellene og gikk opp sørvestsiden til Ekorrkammen for siste gang den dagen.

Snart sto Oskar og jeg på toppen for sjette gang. Vi fortsatte langs ryggen videre mot Storsolas sørtopp. Ettermiddagssolen fulgte planen, og nordsiden av eggen serverte 450 høydemeter nydelig kjøring i artig terreng ned i Tempeldalen.

Etter mange timer, mange bakker og mange fine svinger til fjells var det helt ok med badstu og luksus-påskemiddag på Sylstasjonen den kvelden.

Dagen etter ventet 16 kilometer flat langrennsløype tilbake til bilen, og da var det kjekt å lage seg egenkonstruert kite av våre blå plastbagger fra Ikea.