Skarvatnet og Storlidalen - Nye sider av klassikerne

Vårt nye konsept er å velge en dal, ikke en klassiker, og ta første og beste mulighet man ser fra veien.

Som de sier på nynorsk: Pick the low hanging fruits! Dag en satte vi nesa mot Storlidalen. Ikke lenge etter avkjøringen så vi en stor renne med tilsynelatende masse snø.

Vi svingte inn til nærmeste gård, ringte på og traff en hyggelig kar som sa det var helt ok å parkere på tunet og vi kunne fritt spasere over jordet for å komme til fjells! Etter mye knot i tett skog, traff vi enden på renna og kom oss opp. Delvis med feller, delvis med ski på ryggen.

Nedkjøring var spektakulær! Snøen var til dels vindpakket og hard. Der det var mykt var snøen ganske tung. Minner litt om tidlig påske. Storlidalen var et godt alternativ, men snøen kunne vært bedre, så derfor valgte vi dag to å svinge inn til Skarvatnet.

Se flere toppturer i Oppdal.

Det ligger noen hundre meter høyere enn Storlidalen og det var vel så mye snø der. Igjen, vi stoppet opp ved første og beste topp. Denne gangen traff vi skikkelig bra. Sola skinte så vi gikk uten jakke helt til topps!

Den øverste delen av toppen var vindblåst med pakket snø, så der var det ikke mye å skryte av. Litt lengre den, noen meter før tregrensa, traff vi skikkelig god snø! Mye artig kjøring i deilig pudder! Det var såpass bra at vi tok på fellene og gikk opp til nabotoppen, men likt resultat.

Med andre ord, det nye konseptet fungerte veldig bra. Tror ikke det blir mange klassikere på oss i år.