Med mye snø og gode skiforhold har det denne våren blitt gjort flere nedkjøringen utenom det vanlige. I Lyngen har det blant annet blitt gjort flere førstenedkjøringer.
Mandag i forrige uke stod også Gjermund Nordskar og Lukas Heck for en imponerende prestasjon.
Gjennom en smal, trang og bratt renne kjørte han og Heck sørøstsiden av Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen. Ideen fikk han fra sin pågående guidebok om toppturer i Jotunheimen.
– Jeg har kartlagt og rekognosert sørøstsiden i vinter. Mandag i forrige uke var været og snødekket stabilt nok til at dette kunne gjennomføres, sier Nordskar.
Nordskar har tidligere stått for en rekke rekorder, blant annet på den mye omtalte Høgruta i Jotunheimen. Han har også utmerket seg med flere løperekorder i fjellet.
LINJA: Det var denne linja Lukas Heck og Gjermund Nordskar kjørte. Foto: Gjermund Nordskar
– Hvordan forløp dagen seg?
– Vi kjørte fra Sogndal på morgenen, og timet å være ved bommet på Sognefjellet ved åpning kl. 0800. Et par timer senere parkerte vi i Visdalen (bommen helt inn til Spiterstulen åpner 20. mai i år). Derfra gikk vi på beina de siste 5 kilometerne inn til Spiterstulen, og videre på ski opp til Svellnosbrean. Herfra gikk vi sørøstsiden opp for å rekognosere terrenget og bli kjent med snødekket. Vi kunne skinne opp til ca. 2200 moh. Her tok vi ski på sekk, og bootet de siste høydemeterne med stegjern og to isøkser. Etter circa 6 timer sto vi på toppen av Norges tak, med en trolsk utsikt, klare for nedkjøringen.
– Hvordan var forholdene?
– Været var kaldt og vinterlig for å være mai, men vi fikk spredte gløtt av sola gjennom hele dagen. Sikten skiftet fra flatt lys (whiteout) til god sikt på noen minutter, som ikke er uvanlig i Jotunheimen og høyfjellet når det er ustabilt lavtrykksvær. Da gjelder det å ha litt tålmodighet, og godt navigasjonsutstyr (GPS og kart og kompass).
PÅ VEI NED: Lukas Heck på vei ned sørøstsiden. Foto: Gjermund Nordskar
– Det har jo blitt tatt til orde for å ikke ta så stor risiko for tiden. Hvordan tenker du denne plasserer seg i et risikoperspektiv?
– Vi tok ikke stor risiko, selv om vi gjorde noe som er krevende. Risikosammenligning er komplisert. Noe som er vanskelig for oss mennesker, er å skille mellom opplevd og faktisk risiko, sier Nordskar.
Han refererer til Fri Flyt-artikkelen, hvor Albert Lunde synes det er merkelig at det er kø på polet, mens det advares mot toppturer.
– Jeg syns det var drøyt å lese om kø på polet samtidig som folk ble advart mot å gå topptur. Hvis målet er å skåne helsevesenet er det ingen tvil om at å droppe alkoholinntaket og bil- eller båtturen etterpå er et langt viktigere tiltak enn å droppe toppturen. Fokus er feil, og saken har fått helt feil proporsjoner, sa Lunde til Fri Flyt.
Nordskar sier at risikoen man utsetter seg for avhenger av hvilken sluttrisiko man sitter igjen med.
– Gjennomfører man risikoreduserende tiltak i forkant/underveis, kan sluttrisikoen på en generelt farlig aktivitet bli veldig lav. Gjennomfører man derimot ingen riskoreduserende tiltak kan sluttriskoen for en helt normal aktivitet være høyere. Å kjøre bil er for eksempel en helt normal aktivitet vi ofte gjennomfører uten å tenke på risikoreduserende tiltak. Da blir sluttrisikoen uendret og man kan prøve å si noe konkret om den faktiske risikoen ved aktiviteten. Bruker man derimot mobilen aktivt i bilen mens man kjører, er dette et risikoøkende tiltak som faktisk øker sluttriskoen. Ruten vi gjennomførte er krevende å gjennomføre på en trygg måte, men i forkant og underveis på turen gjennomført vi risikoreduserende tiltak som gjorde at vi gjennomførte turen med en mye lavere sluttrisiko som var håndterbar. De gjeldene vær og snøforholdene, kjennskapen til terrenget, og vår kompetanse/erfaring/ferdigheter/gruppestørrelse (ferd etter evne) var også avgjørende for å kunne gjennomføre turen med god sikkerhetsmargin, forteller Nordskar.
PÅ TOPPEN: Gjermund Nordskar på toppen, før nedkjøringen. Foto: Lukas Heck
– Hvordan var nedkjøringen?
– Vi rekognoserte tre ulike rutealternativer i øvre del av sørøstsiden. De to andre rutealternativene er mer eksponerte. Ruta som er tegnet inn har lavest eksponering, noe som er gunstig for sikkerheten. Ruta er brattest i toppen (opp mot 50 grader på det bratteste) men en utrolig flott og estetisk skilinje. Nedkjøringen var utrolig fin. Snøforholdene var varierende, men siden vi hadde gått hele ruta opp først og undersøkt snødekket, var vi kjent med forholdene hele veien og hadde god sikkerhetsmargin.
DUO: Lukas Heck og Gjermund Nordskar. Foto: Privat
– Kan du også si noe om hvordan det går med bokprosjektet?
– Bokprosjeket går bra, men det er et meget omfattende bokprosjekt som krever mye tid. På grunn av koronasituasjonen har det meste av mine guideaktiviteter dessverre blitt avlyst. Dette gjør at jeg jobber ekstra mye med bokprosjektet om dagen. Den gledelige nyheten er at boka ligger an til å kunne ferdigstilles i løpet av høsten 2020. Da blir over 200 skiruter over hele Jotunheimen med flyfoto, rutebeskrivelser, kart og bilder tilgjengeliggjort i boka.
Nordskar oppfordrer deg til å sende inn aktuelle bilder til han om du har noen med god kvalitet fra toppturer på ski i Jotunheimen. Så er det mulig at de kommer på trykk i boka.
