– Veldig mange av fjellene har flere gode alternativer til nedkjøring enn folk gjerne tror. Ofte hører man at et fjell er «kjedelig», men det er nesten alltid bare hvis man går den vanligste veien opp og ned. Det fins nesten alltid flere muligheter, med variasjoner i både bratthet, himmelretning, type kjøring og dermed også skredrisiko. Derfor trenger det ikke bli fiasko selv om man har gått langt og oppdaga at nedkjøringen man planla ikke kan kjøres – man trenger bare å se etter alternativene, det er alltid et attraktivt alternativ. Det har jeg forsøkt å fokusere på i boka, sier Christian Dramsdahl.

Han er forfatteren bak boka Toppturer rundt Harstad, som nå er tilgjengelig i Fri Flyts nettbutikk. Boka beskriver 190 nedkjøringer på 75 fjell i Harstad-regionen, som utvilsomt er blant Norges flotteste toppturområder. Totalt ni forskjellige områder er beskrevet i boka, med hvert sitt kapittel. Også 19 fjellskiturer og fem skialpine traverser er med.

Annonse

– Fjellene nær Harstad er lett tilgjengelige, de aller fleste ligger nær vei. De høyeste fjellene er opp mot 1 300 moh, så det er ikke snakk om så voldsomt lange turer. Samtidig er det enkelt å få med seg mange fjell på samme tur, og legge opp til temmelig lange turer og traverser hvis man ønsker. Her får du hele spekteret fra krevende brattkjøring til snille, enkle og korte turer, og alt er kystnære fjell. Jeg syns det betyr mye å se havet, sier Dramsdahl.

Boka viser først og fremst vei til toppturer med ski, men også alpine klatreturer er med. Boka skulle ha med all isklatring i området, men da ble den rett og slett for tjukk. Dermed utgis det en egen isklatrebok for området fra Hadsel til Sverige, inkludert Spansdalen og Sørdalen.

Området rundt Evenes overlapper noe med Micke af Ekenstams tilsvarende bok for Narvik-området, men forfatteren har vært opptatt av å plukke ut andre turer enn de som fins i Narvik-boka.

– Turene i Harstad-boka er ubeskrevet med unntak av noen få turer i området Evenes og Bogen, sier Dramsdahl.

Disse ni fjellområdene beskrives i boka: Harstad, Kvæfjord/ Sortland, Tjeldsund, Grytøya, Rolla, Andørja, Tjeldøya, Evenes/ Skånland og Møysalen.

– Møysalen nasjonalpark er et fantastisk område, som kanskje er mer kjent for bratte og alpine topper enn for skiturer, men det fins mange fine mål for dyktige skikjørere i Møysalen, sier forfatteren.

Tre høydepunkter fra toppturfjellene rundt Harstad finner du her – og mange flere finner du i boka.

Møysalen 1264 moh.

Med en primærfaktor på 1262 meter, og på en 19. plass i hele Skandinavia skjønner alle at dette er en plass man drar til når man vil ha skikkelig utsikt og se mye. Om man har vært der på sommeren og liker lange skiturer om vinteren med litt alpint blandet i, er dette absolutt det beste fjellet man kan dra til.

Vestryggen (Normalruta) (KAST 2).

Følg først ruten opp til vann 328 (Grønnvannet) og deretter start oppover sommerruta, men til høyre (øst) for høyde 450. Herfra må snøen være stabil, så sjekk den her. Følg fjellsiden mot elva og gå opp kneiken enten på venstre eller høyre side. Det kan ofte være litt hard skare her, så skarejern anbefales, evt. bære skiene litt. Så er det en bratt stigning som er best å forsere midt i til man kommer opp på breen og ser rett på toppen og de to praktfulle Møyene.  Selv om det kalles bre er det ikke åpne sprekker, så man trenger ikke tau på breen. Herfra følges sommerruta nordvestover opp til den lange ryggen som fører helt opp til toppen. Man må her ta en beslutning om ski skal være med. Ryggen er eksponert for vind, så ofte er det hard skare og is oppover. Og i kombinasjon med bratte eksponerte partier der man bruker stegjern og alpinøks kan det være lurt å sette skiene igjen. Man kan enten følge de bratte partiene med kjetting oppover eller gå på høyresiden på noen plasser. Aktuelle forhold avgjør hva som er best. Breen rett under toppen, som på sensommeren kan være litt tricky å forsere, går som en drøm om vinteren.

Ruta ned er den samme som opp og byr veldig sjelden på gode skiforhold. Men når forholdene er gode er det utrolig spennende. Nedkjøringen fra ryggen har noen fine linjer med fin snø, og fra breen og nedover kan man få fantastiske forhold. Det er noen partier med 30-40 grader. Pass på at du ikke er så sent på dagen at snøen er alt for mye soloppvarmet, eller at sola er gått ned og alt er frosset til betong.

Høyde 1095 (KAST 3). 

Lengste og flotteste nedkjøring fra Møysalen når forholdene tillater det. 

1 000 høydemeter med sammenhengende sydvendt bratt terreng gir deg under gode forhold den beste nedkjøringen du har hatt.

Nedkjøringen starter på ryggen helt oppunder Storemøya, se tidligere beskrivelse for rute opp. En tur bort til høyde 1095 anbefales sterkt, siden det gir en utrolig fin oversikt over den flotte østsiden på Møysalen. Nedkjøringen er for det meste 30-40 grader, men har et heng på 45-50 grader. Kan også nevnes at her går det også årlige store skred som går langt utover Nedre Møysalvatn. Tidlig på sesongen kan det være noe is her pga. elva som renner her om sommeren.

  • 1400-1800 m
  • 11-18 t
  • Januar-mai
  • Alpinøks og stegjern
  • Stor parkeringsplass langs E10 på sørsiden av Litlvatnet.

Sætertinden 1095 moh.

Sætertinden med sine bygninger er den høyeste toppen i Tjeldsundet med sine 1095 meter, og med en primærfaktor på 1027 meter er utsikten helt fenomenal. Følger man normalruta unngår man skredterreng, og det gjør toppen til en veldig fin tur for nybegynnere som har gått noen turer og vil bestige et høyt fjell. Syd- og vestsiden har bratte, flotte nedkjøringer for de som oppsøker det på dager med stabil snø. Forfatteren går ofte opp østryggen og sjekker snøforholdene i sydrenna før en beslutning om nedkjøring tas. Hvis det er isete eller ustabil snø der er det mulig å sjekke ut vestsiden. Hvis verken syd- eller vestsiden har forhold som tillater nedkjøring, har man alltid et attraktivt og trygt alternativ på østsiden, og man slipper å haike tilbake til bilen på Årbogen.

NB! Det er forbudt å ta bilde av toppen med drone. For mer info se www.nsm.no

Østryggen  (KAST 1).

Parker på stor parkeringsplass ved idrettsbanen Årbogen. Det er flere ruter opp, men enklest er det å følge traktorvei på venstresiden (sør) av Årbogelva. Det går også en trasé rett på nordsiden av elva som går igjennom skredterreng. Da krysser man elva rett før man kommer til Årbogvatnet. Deretter er det å sikte seg inn på ryggen videre oppover. Fra 500 moh er det merket med brøytestikker, og de siste 200 høydemeter står det telefonstolper. På våren kommer det frem flere små vannpytter det er moro å kjøre over på ski. Like over 700 moh står det ei nødbu som er låst, og på toppen noen master og to låste bygninger med telekommunikasjon. Siste del opp kan være veldig avblåst på dager med mye vind, og skarejern til skiene kan være lurt.

Nedkjøringen er i flott terreng for nybegynnere og på dager med skredfare så lenge man har god sikt til å følge ruta. Nedkjøringen består for det meste av 15-25 grader. Flere og flere velger å kjøre litt mer mot venstre (nord) på vei ned, siden det oftere ligger mer pudder i dette området. Dette området har en del kulformasjoner i terrenget som kan være en faktor til skredterreng. Vinteren 2017 kjørte en større gruppe ned i dette området og sistemann utløste skredet. Han ble fullstendig begravet, men heldigvis lokalisert av sine kamerater og gravd ut i live selv om den ene skia ble til sommeren. Vinteren 2019 ble også en skiløper tatt i samme området, men ikke begravet. 

Sydrenna (KAST 3).

Kjøring ned på sydsiden av Sætertinden er etter forfatter sin mening en av de fineste linjene i området. Sydsiden bader i sol og har ofte fine snøforhold. Kjøringen er bratt og man får nesten 1100 meter kontinuerlig kjøring ned til havet.

Det er viktig at denne turen bare tas på dager når snøen er stabil. Følg renna når denne går slakt mot høyre (vest) etter ca. 100 meter. Skyt ut på det store åpne området og føl fri flyt mens du gradvis dreier litt mot venstre (øst) og deretter følger passende terreng og forhold for deg. Fra tregrensen og ned anbefales det å følge Mølnelva mer eller mindre ned til vei.

Turen kan selvsagt gås opp også, selv om topprenna blir tung i dyp snø. Det anbefales å ta med stegjern og alpinøks for dager med skare.

Vestrennene  (KAST 3).

De bratteste linjene ned fra Sætertinden finner man på vestsiden, og de som reiser fra Harstad for å oppsøke bratt kjøring andre plasser i Europa bør vurdere å besøke vestsiden når forholdene tillater det. En ettermiddagstur på våren med sol og stabile forhold er en opp-levelse for livet.

Fra toppen kjører du rett vestover og finner deg renna du har sett deg ut. Det kan være litt utfordrende å finne akkurat den renna du har sett deg ut, så se nøye på bilder og bruk litt tid slik at du trygt får sjekket snøen og starter nedkjøring i en av rennene som er fin å kjøre. På kartet er renna som forfatteren som regel kjører. Etter å ha kjørt forbi hytta ved Litlevatnet er det bare å gli ned scootersporet sørvestover til bensinstasjonen i Kongsvik for å haike til Årbogen.

  • 1080 m
  • 6 timer
  • Februar-april
  • Alpinøks og stegjern
  • Stor parkering ved Sandtorg idrettsanlegg.

Trolltinden 919 moh.

Trolltinden føles på mange måter som «prinsen» i forhold til «kongen» på Grytøya. Det er like spektakulær utsikt, men litt mindre fjell, og skikjøringen er litt slakere. Dette appellerer til flere og kan absolutt være et mål for de som har gått toppturer en stund og kan gjøre trygge valg i fjellet. Bollen har ofte fint pudder når det er mye vind-påvirket andre plasser.

Ryggruta (sør) (KAST 2).

Fordelen med Trolltinden er at du kan parkere på Stornes og ta ferga over gratis. Skiene tas på rett på andre siden og man går langs traktorveien inn Bjørnrådalen. Godt inne i dalen etter de bratte sidene på venstresiden (vest) begynner man gradvis oppstigningen vestover i slakere terreng omgitt av bratt terreng. Når man kommer opp det bratte partiet og ser inn i bolla, blir man først imponert over hvor fin Trolltinden er. Så fortsetter man opp ryggen sørvestover og så nordvestover til man står på skulderen mellom Storfjellet og Trolltinden. Storfjellet er absolutt verdt et besøk og nedkjøring derfra også. På vei videre opp ryggen til Trolltinden er det flere muligheter for å starte nedkjøring. Toppstøtet kan skje til fots, det er litt luftig, men aldri eksponert og bratt. Vær likevel obs på store skavler der man skal holde seg godt innpå fast grunn. Stegjern, skarejern og alpinøks kan være greit å ha med siden det av og til kan være utrolig mye skare på ryggen.

På vei ned følger du sporene ned til ryggen, ta på skiene du har satt der og kjør ned samme vei du kom opp. Flott utsikt og enkel kjøring så lenge det ikke er hard skare. Da anbefales det å kjøre ned bollen.

Det var renna på østsiden av Storelva ned fra Storfjellet det fatale skredet gikk 11. mars 2019 og Torstein Hagen omkom av skadene (se eget kapittel om minneord).

S-renna (sør) (KAST 3).

Utrolig fin rundtur på Trolltinden med litt alpint tilsnitt og bratt, fin kjøring. Du har forhåpentligvis tatt med skiene til toppen, og du har stegjern og alpinøks. Fra varden går man litt østover og finner et hyllesystem man følger gradvis mot nordøst. Litt nedklatring og så ser man inngangen på renna.  Undersøk snøen og kjør ned kun med stabil snø. Starten er 45 grader, men går fort over i 30-40 grader. Nydelig kjøring når det er myk fin snø. Fortsett videre ned bollen og ned Bjørnrådalen.

Bollen (øst)  (KAST 2).

Start fra ryggen og ned i den store tydelige bollen med ca. 30-40 grader flott sammenhengende kjøring til du kjenner det begynner å svi i lårene dine. Det kan legge seg veldig mye snø innerst nordvest i bollen. Der har det gått store skred tidligere, så man trenger ikke utfordre dette området.

Østrenna (KAST 3)

Østrenna er også ned fra ryggen du har fulgt på vei opp, og byr på flott bratt kjøring i 30 til 45 graders terreng. Velg kun denne nedkjøringen når det er stabil snø.

  • 1000 m
  • 6 timer
  • Januar-april
  • Alpinøks og stegjern
  • Starten går fra fergeleiet på Bjørnå, så enten parker her eller fortrinnsvis på Stornes slik at du tar fergen gratis over.