– Det er jo først og frem utrolig gøy at venner og familie kan få et innblikk i hva vi holder på med, og ikke bare ren kjøring. Også er det jo kult for meg å ha noe å se tilbake til senere i livet. Spesielt når det har så høy kvalitet, sier Norges nye snowboardfilmstjerne Fredrik Evensen.
I høst og i vinteren har han vært høyaktuell som en av hovedpersonene i Field Productions storprosjekt, Supervention 2, som går på kino i hele Norge og i flere deler av verden. Der får vi blant annet bli med Evensen både foran og bak kulissene i Lofoten, Japan og i Alpene.
– Hvordan har responsen vært?
– Det har jo først og fremst vært venner og familie jeg har hørt fra, og sånn utad har det ikke vært veldig mye. Jeg våkner fortsatt om morgenen og gjør de samme tinga som alltid, ler Evensen.
– Så livet går videre selv om man er på kino?
– Det gjør det helt klart. Du finner ikke meg på noen Tine melkekartonger med det første, for å si det sånn.
Allerede i midten av november var Supervention 2 sett av over 40.000 mennesker i Norge, og Field Productions storfilm, med et budsjett på 15 millioner kroner, er tidenes norske actionsportproduksjon. I løpet av en time og femti minutter får hver av de norske stjernene rikelig med tid. Hele ideen til prosjektet var nemligå vise frem utøverne på en helt ny, og mer personlig måte.
– Nå vil vel mange vil kanskje tenke at de nå bør smi mens jernet er varmt?
– Ja ... For meg blir det i motsatt retning. Det er mye jeg kunne tenkt meg å gjøre på snowboard, men jeg har også regninger som må betales. Det å signere med Supervention 2 var nærmest som å sende en oppsigelse til sponsorene mine. For å si det sånn; de ga faen i det prosjektet. Det har ikke kommet positivt ut på den måten. Men jeg ville veldig gjerne, til tross for det. Men nå i ettertid står jeg ikke sterkt ovenfor de, og på papiret har jeg vært usynlig i to år. For Head og O ́Neill har det liten verdi at jeg er med der. Men sånn er det, og det er helt greit.
KREVENDE.
Supervention 2 har vært enormt krevende prosjekt for alle involverte. Regissør, skikjører og klipper Even Sigstad har tidligere fortalt at han ”de siste 100 dagene har jobbet 98 av dem”, da han klippet kinofilmen.
For Evensen, som har vært svært delaktig som utøver i prosjektet, var det dessuten mer som ble ofret. Totalt har det bli filmet i to år, og i tillegg til en god del reising, har også utøverne måtte gi av seg selv.
– Har Supervention 2 har vært et definerende prosjekt for din del?
– Ja, det kan du si. Jeg skulle jo som sagt fortsatt å gjøre mye forskjellig, men det er ikke økonomisk forsvarlig. Kunne noen garantert meg to uker i Canada med perfekte forhold hadde jeg gjerne gjort det. Men to uker med gode forhold koster i realiteten tre måneder, og det er jeg metta på. Det er jo veldig greit med å være i Lofoten også. Der trives jeg veldig, og har også ting å gjøre når det er dårlige forhold. Det er mange ting jeg kommer til å savne med snowboard, men jeg føler heller ikke jeg trenger å jage for å holde liv i karrieren. Jeg vil heller sette pris på de turene jeg faktisk gjør.
– Hva slags snowboardkjøring ser du for at deg at du gjør i framtiden?
– Det er frikjøring i forskjellige former og fasonger. Jeg har lenge ønsket å drive med det, men jeg har ofte havnet i et slags program med fokus på triksing. Det er jo det jeg har blitt betalt for å drive med. Det er jo sånn at dersom sponsorene skal skyte penger inn i frikjøring har de flere andre som fronter og driver med det. Da blir det unaturlig å fokusere på meg. Det er noe du heller må putte mye tid inn i i det skjulte ... du kan ikke liksom bare si høyt at nå skal du drive med frikjøring. Så er det heller ikke så lett for en Akershus-gutt å skulle kaste seg utfor storfjell. Samtidig så er det kjedelig å grave de samme hoppene hvert år. Frikjøring er ikke lettere, men det er noe nytt.
– Føler du deg friere nå?
– Det gjør jeg helt klart. Men nå har jeg også mindre forpiliktelser. Sponsorene krever lite, og jeg har blitt såpass voksen at de har nye kjørere som tar seg av det heftigste. Jeg blir mer en som kan gjøre hva jeg vil.
– Hva var det med Supervention 2 du trivdes best med?
– Det jeg trivdes best med er at det var en norsk gjeng jeg var på tur med. Det har vært et annet fokus og en annen kjemi i gruppa. På prosjektene jeg har vært med på tidligere har alle jobbet for seg selv og med sitt eget formål. Det har ikke vært et fellesskap. I Supervention 2 har alle jobbet kollektivt for å komme i mål. Det har jo også vært deilig å ikke reise så mye, selv om det har vært nok. Filmene til Field har jo også et litt annet budsje og friere tøyler enn det jeg vanligvis er med på. Filip Christensen (produsent red.anm.) kan virkelig dra på om han har troa. Det gir oss mange muligheter.
I løpet av Supervention 2 er Evensen på tur med Terje Håkonsen, Karl-Kristian Muggerud, PK Hunder og Aleksander Aurdal. De tre si nevnte er skikjørere, og det står ikke på stikkene mot turkameratene i løpet av filmen.
– Det som vises i filmen er jo bare et lite stykke av hvordan det var, ler Evensen, før han fortsetter:
– Det er jo bare morsomt. Det å være med skikjørere i seg selv er ikke noe annerledes. Noen av de har jo mye mer erfaring enn meg, og. Men sånn om på turen med PK og Aleks i Alpene var det jo lettere for meg siden jeg hadde mer erfaring. Mye av drittsleninga er jo oppmuntring også, og ltti på oppfordring fra Jan Petter Aarskog. (regissør, kameramann og manusforfatter red.anm.) Fotografen måtte løpe å hente skia til PK fordi det var så tungt. Det er jo morsomt, for de hører jo ikke hjemme der.
– Har de mye å hente?
– De har masse å hente. Talentet dems er jo der, og de er mye dyktigere enn meg på triks. Men det er på ne hopp. Her handler det om å finne muligheter, Du må rent kjøreteknisk mestre å kjøre i ulent terreng, Så fort du må runde et tre i inrunnet ser du et klart skille på hvem som har erfaring med det. Mange tror at de skal dra å drive med kosekjøring i pudder, men finner fort ut at det er knalltøft.
LOFOTEN.
Et av stedene vi får bli med Evensen er til Lofoten, hvor han sammen med snowboardkameraten Erik Botner har kjøpt et gammelt fiskemottak som de har pusset opp for utleie. Opprinnelig var planen at de skulle bo i en leilighet, samtidig som de skulle selge de andre. Slik ble det altså ikke, og det siste året har det mer eller mindre vært fullbooket.
Nå holder Evensen til i Oslo sammen med kjæresten, og ser for seg å drive utleie-leilighetene med hovedsete i hovedstaden.
– Lofoten ble ganske fort business-orientert, og Erik var den som var mest sugen på hele Lofoten-pakka. Jeg hadde ikke sett for meg så mye kjøring der, egentlig ... Men surfinga gjorde spesielt at jeg ble med. Men etterhvert gikk det så bra, selv om det ikke er nok jobb til å være der hele tiden. Så jeg har basert meg i Oslo og tar meg av mye av den kjedelige jobbinga. Men det trives jeg godt med.
