Siden Freeride World Tour ble opprettet i 2008 har mange nordmenn prøvd å kvalifisert seg gjennom FWQ, og noen få har greid det. Mange mener at systemet til FWT og FWQ dyrker de samme utøverne år etter år, og at det er for vanskelig for nye kjørere å komme inn i systemet, selv om de er gode nok. Vi har snakket med tre kjørere med tilknytning til FWQ og FWT hva de mener om saken.

Les også: FWQ og FWT enkelt forklart

Øystein Aasheim

Foto: Bård Gundersen

- Dagens system fungerer vel heilt greit. Det er frykteleg mange som kjempar om dei få plassane som er, men det er absolutt mogleg for dei som er gode nok og vil, sier Øystein Aasheim til Fri Flyt.

I tillegg til de som kvalifiserer seg gjennom FWQ, har FWT mulighet til å dele ut wildcard til kjørere de ønsker å inkludere i konkurransene. Det er ikke satt noen begrensning på hvor mange wildcard det kan deles ut.

- Det at dei deler ut wildcards til kjende og halvkjende fjes,  er vel og bra for en liten sport, men som og bidreg til at mange av dei beste kjørarane sitt heime. Eg trur det er vanskeleg å løse det på en betre måte, uten at sporten blir meir organisert, og det har eg ikkje inntrykk av at folk ynskjer, sier Aasheim.

Aasheim mener at hvis man klarer tre pallplasser i tre 4* FWQ-renn, så burde man klare å kvalifisere seg gjennom FWQ.  Det er totalt fem 4*FWQ-renn denne sesongen.

Du prøvde å kvalifisere deg gjennom FWQ 2014 – 2016. Hvorfor slutta du?

- Skiglede, rett og slett. Eg likte godt å kjøre skirenn i Europa, men alt rundt vart for mykjy styr for meg. Det var tre timer hit, fem timer dit, venting, værdågå, venting, rassbeillføre, venting, fest.

Etter flere måneder med rassbeillføre, bilkjøring, festing og litt skikjøring var lommeboka tom. 

«E har faan ikkje træle i håndøm mine ein gong!» (fortykket overhud som kommer av hardt manuelt arbeid, journ. anm.) Sa HP Bakke den siste sesongen han var med. Nei, det tok livet av skigleda mi, sier Aasheim.

Aasheim har i år sesong i Lenzerheide. Se hvordan det så ut når han ble med Skipatruljen dit for et snaut år siden. 

Det ser ut som Aasheim liker seg godt der i år også.

- Nå er skikjøringa første prioritet, med mengde som stikkord, og Norgescupen seinvinters. Det er ei god balanse som funkar for meg, for skikjøring har aldri vore artigare enn det er nå, sier Aasheim.

Robert Ruud

Foto: Anders Holtet

- Jeg synes systemet er fornuftig og korrekt, sier Robert Ruud.

Ruud har så langt denne sesongen kjørt tre 2*FWQ-renn, noe som har resultert i én tredjeplass og én seier. Neste konkurranse for Ruud er 3*FWQ Bruson Freeride som kjøres 16. – 17. februar.

Se også: Se Ruuds vinner-run fra Verbier

Verbier Freeride Week var årets første FWQ-konkurranser for Ruud, og han syntes nivået var høyere enn fjorårets Norgescup, men poengterer at FWQ-rankingen er lavere.

- Det var en del som var ganske dårlig tilrettelagt i Verbier, så det er litt både og, sier Ruud.

Hva var det som var dårlig?

- Hele løpermøtet var på fransk første dagen, så vi som ikke snakka fransk fikk kun infoen som kom frem av powerpointen, sier Ruud.  

Ruud var i to år på juniorlandslaget i freeski, og har også kjørt flere verdenscuper.

- Jeg har fått mye mer skiglede av å kjøre frikjøringskonkurranser enn når jeg kjørte Norgescupen i freeski, sier Ruud.

Hva tenker du om sjansene dine i FWQ og FWT? 

- Jeg har innsett at det er et veldig lite nåløye hvis man skal kvalifisere seg til FWT gjennom FWQ. Jeg kommer til å holde på så lenge jeg synes det er gøy. Jeg hadde ikke kjørt hvis det ikke var mulig å komme langt, sier Ruud.

Også Ruud nevner FWT sin tildeling av wildcard som en kortere vei inn i FWT.

- Noen får jo wildcard til FWT, selv om de ikke har noe å vise til i FWQ. Det er jo jævla fett at Tanner Hall har fått plass, men det er litt rart at man kan komme inn uten å ha kjørt en eneste frikjøringskonkurranse tidligere, sier Ruud.

Det er en blanding mellom tidligere FWT-kjørere og kjørere som ikke har deltatt i hverken FWQ eller FWT blant årets wildcard.

- Hvem vet, kanskje jeg også kan ende opp med et wildcard en dag, avslutter Ruud.

Anne May Slinning 

  • Kvalifiserte til FWT gjennom FWQ i 2012. 
  • Kjørte FWT i 2013 og 2014

- Det er veldig mange bra kjørere i FWQ-feltet, og dermed også noe tilfeldig hvem som klarer å kvalifisere seg når det er så ekstremt få plasser det kjempes om, sier Anne May Slinning til Fri Flyt.

Slinning kvalifiserte seg til FWT gjennom FWQ i 2012. Én pallplass av hver valør i tre 4*FWQ-renn (de tre beste resultatene teller) sikret henne en plass i FWT 2013.

- Jeg vil si at dagens system fungerer bra for kjørere fra Alpene, men kanskje mindre bra for kjørere fra de mer avsidesliggende skinasjonene, sier Slinning til Fri Flyt.

Slinning påpeker at majoriteten av merkevarene og aktørene som er involvert i FWT/FWQ er europeiske, og derfor legges de fleste konkurranse til Alpene.

I årets FWQ-sesong er det totalt fem 4*FWQ-renn i region 1 (Europa og Oceania). Disse går i Østerrike, Sveits, Frankrike og New Zealand.

- Skikjørere fra Alpene får generelt flere sjanser til å kvalifisere seg. Det er kortere reiseavstander, de har generelt bedre sponsoravtaler og større budsjetter, sier Slinning.

2015-sesongen ble din siste i FWQ. Hvorfor slutta du?

- Selv om jeg noen ganger stusser over det samme selv, så var det nok rett og slett at jeg følte at det var på tide å få seg en jobb, sier Slinning.

Slinning jobber i dag som juridisk rådgiver i Ålesund, men har på ingen måte lagt skiene på hylla. Har det kommet snø på Sunnmøre, er det stor sjanse for at du møter henne på Strandafjellet.

- Vintrene jeg fikk i FWQ og FWT ville jeg ikke bytta mot noe. Skimiljøet i og utenfor konkurransemiljøet har gitt meg uvurdelig erfaring og livslange vennskap. Ikke minst savner jeg alle de episke festene! Til de som funderer på å melde seg på FWQ-sirkuset så vil jeg bare si: kjør på, voksenlivet kan vente, avslutter Slinning.

Les alt om Freeride World Tour her.

Test: Allsidige frikjøringsski

Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.noterrengsykkel.nofriflyt.noutemagasinet.no og norsk-klatring.no.