Stjernemøte i Sogndal

– That’s why we’ve started calling him The cannon! Dude’s incredible, sier Julian Carr mens fotografen ved siden av begeistret blar igjennom eksponeringene.

Fotografen har nettopp knipsa et dusin bilder av Krister Kopala i karakteristisk stil, i det han flyr ned droppet vi har linet opp og lander i meterdyp puddersnø.

– He just goes instant full send – it’s like he only has an on button you know? And then he just goes. Cannonball style. I love it!, utbryter Mark Morris.

Det blir fistbumps for Krister med de to gutta fra Colorado, og vi snur oss oppover lia for å bivåne fotograferingen av en skikjører til, som tar et høyt dropp og noen silkemyke puddersvinger ned til oss.

Fjerde person i følget er vår lommekjente vaskeekte local. Thea Øvregård Røhme er fra Gaupne og har både ski og klatring i blodet – datter av en tindevegleder, og utdannet fjellguide selv. Denne helgen får hun vise fram hjemtraktene fra sin aller, aller beste side.

Saftige snøforhold

Vi skiver februar 2022, og vi står midt i den vinteren folka her i Sogndal kommer til å huske som den vinteren. Det vil bare ikke slutte å snø og det har vært sånn i to uker nå.

Dette er en type opplevelse som får det til å klø litt i nervene, liksom. På initiativ fra Rab har Carr og Morris blitt invitert til Norge, og det er første gang for begge. Det gjør at det frister veldig å snakke om vinmonopolet, og at alt er dyrt her, og at yes and then there is nynorsk which is like what the dialect people speak, do you have dialect where you're from?

Det blir ikke så kleint, men vi kan ikke unngå å komme inn på ski-varianten. Jeg legger ut om Heggis og Hodlekve, DNT, Togga og Tylderingen. Det er en liten, privat glede i at det er Colorado-gutta selv som nevner det uten at jeg har hintet om det:

– Like, i am getting major Japow vibes from this snow, man! Feels like Alaska, even, sier Mark.

– Yeah it has to be the coastal climate, right?, legger Julian til.

Fornemt besøk

Formålet med besøket er å få teste den nye Rab Khroma-serien før den er klar for markedet. Den nye kolleksjonen kommer i butikker denne vintersesongen og er full av smarte løsninger, spesialutviklet for topptur og seriøs skialpinisme.

Mark har til og med tatt med kassegitaren og spilt for oss på kveldene – han er faktisk mere kjent som frontmann i bluegrassbandet Rapidgrass enn som skikjører! Ikke at det skal mangle på ski-evnene eller kondisen – Mark er en moderne renessansemann som ser ut som en krysning mellom The dude og en hjemmekjær viking.

Han får vist skillsa sine i Leirdalen. Værmeldingen viser omtrent 30mm nedbør og skydekket er lavt, så vi bruker hele dagen på å gjøre ca. 400 høydemeters laps i terreng som er nærmest skapt for disse forholdene. All denne snøen skaper små putelinjer, skjuler kratt og busker, og gjør det mulig med både store hopp og fryktløs gønning a la Krister.

Julian får lagt inn flere større klipper foran linsa til fotografen, men dette er likevel bare barnemat i forhold til hva spesialiteten hans er, nemlig de aller største. Med X-games-gull og en bråte skifilmer på CV’en er det noe unikt: Julian har gjort det til sin greie å høkke schvære klipper. Det er ikke på måfå som Fred Syversen, men metodisk og kontrollert. Hans egen rekord, og historiens tredje høyeste svev (etter Fred og Jamie Pierres 76m) er fra Engelberg på 70m. Søk det opp på youtube og kjenn suget i magen.

Lange laps

For Julian er det noe veldig zen over å ta seg over sånne klipper. Han forteller om pusteøvelser for å håndtere adrenalinet, være til stede i det han flipper og lander på ryggen, for å fordele vekten av nedslaget utover. Å undertrykke overlevelsestrangen, liksom. Det blir godt med tid til å filosofere litt om det på trasketurene opp.

Vi får snakket lenge med Krister også. Hans kjøring har definitivt lite med overlevesestrang å gjøre. Han forteller om oppveksten med få ressurser i Tromsø. Han startet med snowboarding som 5-åring og brukte mye tid i parken i det lille lokale anlegget Kroken. Om jobben han har nå som linjebygger og klatregleden, som tillater ham å komme opp de absolutt mest hårete partiene i Lyngen.

Det er blant disse majestetiske fjellene han og Thea har bygget karrierre. Han har vokst frem litt i skyggen av bestekompisen Nikolai Schirmer, men Krister har for lengst bygget opp en stil og en merittliste som står på egne bein. Med isøks og tau opp til toppen, og med halsbrekkende fart og finesse ned stupbratte linjer har Kopala et uttrykk av kjørestil og entusiasme.

– Jeg hadde egentlig aldri tenkt at det kunne skje, men vi nærmer oss å kunne gjøre dette fulltid, forteller han mens vi diskuterer kommende prosjekter. Blant annet skal filmen hans fra sørsiden av Jiehkkevarri landet rundt med Fri Flyt Film Tour denne høsten.

– For tre-fire år sida fant jeg en mail i spamen på hotmailen min som hadde ligget der en stund, fra Rab i Norge. De hadde lagt merke til meg, skulle begynne med skiklær og lurte på om jeg ville bli ambassadør. Som klatrer og en som gjør det jeg gjør tenkte jeg at vi er en god match. Det er jo utstyr som tåler tortur, det her. Skikkelig rugged, liksom, sier Kopala.

Liksom det britiske merket deler Krister og Thea lidenskapen for klatring. Det forlovede paret optimistiske for fremtiden, særlig for hva som kommer fra Rab de neste sesongene.

– De har fokus på fjellfolk, de tar masse innspill og tips på å forbedre utstyret, og de viser at de er seriøse. De sponser ikke folk basert på hvor mange som følger dem på instagram, og de har vist at de tror på det jeg gjør og bare vil støtte opp om det. Det er folk som oss veldig glade for, avslutter Thea.

Sjekk ut ski- og vinterbekledning fra Rab her.