I helga kom den første turen litt brått på, for hodet hadde på ingen måte skrudd seg over på vinter. Basert på fredagens bilder fra nettkameraet på Sognefjellhytta og Instagram-post med tørrsnø fra dagen før det igjen var forventningene om fin styresnø absolutt til stede.
SIKT: Stilige omgivelser og bra med snø på toppen av Steindalsnosi. Foto: Simen Berg
Breen på Steindalsnosi i kombinasjon med åpen Tindeveg mellom Øvre Årdal gir kort reisevei fra Østlandet, 16 mil fra Hemsedal, er langt innafor på dagstur.
Lavt skydekke
Samtidig som Turtagrø kom til syne rundt en sving lunsjtider var det all grunn til å jekke ned forventningene om sikt til en solid andel av 2000-meterstoppene i landet. Skyene hang ned til 1600-1700 meter, og gjemte Steindalsnosi og Fanaråken godt.
Vel framme på Sognefjellet var snøen fuktig og lyset flatt.
Etter noen minutter med ski på beina fra demningen treffer vi en stor gjeng på retur, og det er da Kathrine får svaret på spørsmålet sitt om føret. Altså ingenting å se fram til. Undertegnede har lang erfaring med å se sønnaværet i Hurrungane lette mot ettermiddagen. Dagens nordavær skal normalt gi bortimot blå himmel, men optimismen er nå på vikende front.
Vi labber i vei inn på breen, og ser at flere mindre grupper kommer ned, for så å ta på fellene og peke skia oppover igjen. Tydeligvis har ikke alle trøbbel med sugeføre.
Skylaget sprekker opp (ikke breen, heldigvis)
Litt etter litt blir de blå åpningene i skydekket større og større, og solflekkene i terrenget nord for oss kommer nærmere. Skal vi i det minste slippe blindføre ned igjen?
Siden det er første lange motbakke for sesongen, tar vi tiden til hjelp de snaut 700 høydemeterne. Vi har uansett ikke planer om mer enn en runde i dag. Jo høyere vi kommer, jo mer sol kommer igjennom skylaget, og idet vi forserer toppskavelen er det siste sløret straks borte fra sola. Som om ikke det var nok er det helt vindstille, og det kunne like gjerne ha vært mai på 2025 meter over havet.
På toppen slår vi av en prat med to ferske sogndalsstudenter som ser Vestre Jotunheimen for første gang. Vi treffer også Gard som har tatt turen fra Geilo, han har med sykkelen for å lufte seg på to hjul i Sogndal i morgen.
Kald vårsnø
Etter en grundig fotoøkt er det tid for å teste føret. Breen slukte heldigvis sugeføret da skyene forsvant, og et tynt skarelag er absolutt endring til det bedre. De første gode svingene for sesongen 22/23 er like euforiske som de er famlende.
- Det er en merkelig opplevelse med vårtemperatur i lufta og kald vårsnø før man egentlig har innsett at vinteren har begynt, oppsummerer Kathrine. For i Oslo-bygda har bare høststemningen så vidt begynt å melde seg på.
Folksomt og fin snø på Rasletind
På Rasletind - lenger øst i Jotunheimen – meldes det også om fint skiføre og mange som har startet skisesongen. Fjellet er lett tilgjengelig fra Valdresflya, og blant de enkleste 2000-meterstoppene i Norge når fylkesvei 51 er åpen.
RASLETIND: Fine forhold på klassikeren som når ganske enkelt fra fylkesvei 51 over Valdresflya. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
– Det var overraskende bra såle på Valdresflya. Ved første øyekast tenkte jeg at det var mye gjennomslag, men det har satt seg skikkelig. Skiføret var helt ok, og tidvis nesten litt påskestemning! Sola tok en del, og myka opp snøen, men vi kjørte ned for seint, og da hadde det fryst på, forteller Lisa Kvålshaugen Bjærum, som tok turen til topps på Rasletind lørdag.
Hun melder ellers om mye snø innover i Jotunheimen, og bra med folk på Rasletind.
– Vi møtte sikkert 10 andre på toppen, sier Lisa.
Fylkesveien over Valdresflya, med høyeste punkt nesten 1 400 meter over havet, gir godt utgangspunkt for mange fine skiturer i Jotunheimen når snøgrensen ligger høyt tidlig og sent på sesongen.
SNØRIKT: Utsiken fra Rasletind mot Tjønnholstind, Høgdebrotet og Steinflytind avslører ålreite snøforhold i Jotunheimen. Foto: Lisa Kvålshaugen Bjærum
