/ Topptur

– Bak de flotte bildene i sosiale medier skjuler det seg mye kunnskap

KOMMENTAR: Kan du ikke noe om skred, kan du ikke lese et kart eller vurdere hvor bratt en fjellside er, ja da er det lurt å lete etter bekreftelse et annet sted.

Sist oppdatert 21. mai 2021 kl 15.12
Storebjørn kommentar bar overkropp topptur
BARISBILDE PÅ TUR?: Kathrine Lunde Solbraa frykter det har blitt viktigere å vise seg frem i bar overkropp enn å ha kunnskap om topptur. Bildet er ment som illustrasjon, og har ingenting med kommentaren å gjøre. Foto: Erlend Sande

Vi står på toppen av Storebjørn. En av de mange majestetiske fjellene i Jotunheimen. Sola skinner, men 2222 meter over havet er det såpass friskt at jeg tar på meg skalljakka. Det gjør derimot ikke alle. Bak meg står to menn kun iført ettersittende boksershorts.

Det ser ut som musklene har fått en god dose selvbruningskrem. De prater høylytt og er tydeligvis høye på seg selv. Det er de ikke alene om.

Denne kommentaren er skrevet av Kathrine Lunde Solbraa for GD.no. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Toppturer har blitt en populær måte å prestere på. Samme hvor liten toppturen er, dokumenteres bragden vel og godt og erobringene deles flittig i sosiale medier. Bilder av en selv og gjerne barna som er så tøffe at de blir med på tur, deles på Facebook, Instagram og Snap.

Jeg forstår for all del gleden over tur og gleden over å dele gode øyeblikk med barna. Problemet er ikke at folk deler sin turglede med andre, problemet er heller ikke at folk kommer seg på tur. Problemet er at mange uavhengig av forkunnskap gjør det.

Storebjørn
STOREBJØRN: Det krydde av lettkledde folk på Storebjørn forrige helg. Foto: Erlend Sande

Er det trygt i Jotunheimen nå? Spørsmålet kan sammenliknes med om det er trygt å kjøre bil fra Kirkenes til Oslo. Jotunheimen er stort, forholdene i de ulike delene forskjellige, og fra en fjellside til den andre kan snøforholdene være ganske så ulike. Hvor trygt det er avhenger av hvor og hvordan man tar seg fram, akkurat som i trafikken.

Det er derimot ikke trygt å bare følge sporene til andre. Selv om bildene du så i sosiale medier i går vitner om at det gikk bra, så trenger det ikke gjøre det i dag.

Senest 17. mai måtte to personer hentes ned fra Galdhøpiggen med helikopter, selv om mange hadde besøkt samme topp tidligere på dagen. Fra 2005 til 2015 ble antall redningsaksjoner utført av Røde Kors tredoblet fra 350 til 1000. I 2017 steg antallet aksjoner til 1800 og siden har antallet ligget rundt 1600 i året.

Røde Kors i Vågå har tidligere fortalt GD at de ser skispor der de ikke har sett skispor før og på steder de aldri hadde tatt risikoen på å kjøre ned. Det er dessverre altfor lett å utsette seg selv for risiko, dersom man ikke kjenner til farene.

Jeg har selv tatt unødvendige sjanser, fordi jeg ikke visste bedre. Jeg har rukket å tenke at nå går det galt, idet våt løssnø kollapser under beina og kroppen går kast i kast nedover en fjellside. Jeg har trosset værvarslet og endt med å gå for livet mot vind med orkan styrke.

I fjor vinter omkom 9 personer mens de var på tur i snødekte fjell. Så langt denne vinteren har til sammen 8 personer omkommet i skred. Over 200 skred utløst av personer er varslet inn til varsom.no, i tillegg kommer skredene ingen har sagt ifra om.

Kan du ikke noe om skred, kan du ikke lese et kart eller vurdere hvor bratt en fjellside er, ja da er det lurt å lete etter bekreftelse et annet sted, eller dra på tur med kjentfolk eller en guide.

For bak de mange flotte bildene i sosiale medier skjuler det seg mye kunnskap. Bruk den før du drar på tur.

Publisert 21. mai 2021 kl 15.12
Sist oppdatert 21. mai 2021 kl 15.12
annonse
Relaterte artikler
annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen