Sommeren er fin den. Is og sol og bading og varme og flip flops og baris. Men sommeren er også ventetid, pausen fra kulden og snøen og gleden. Man kjenner på det, og man venter. Og tenker. Og ser opp på fjellet og peker seg ut nye linjer – åpninger i skogen, kampesteiner som vil snø ned, bratte flanker som du lurer på om snøen vil feste seg på. Blikket farer fra toppen av fjellet, ned til bunn og kanskje opp igjen.
Kan man legge en sving der?
Snør den klippen ned?
Kommer man seg ned den glenna?
Les vår guide til Bergens nærmeste anlegg, Eikedalen, her!
BLÅMANEN: Hopper du på Fløibanen ved Bryggen, er du 250 meter over havet på et blunk. Her kan du enten løpe rundt i lysløypa, eller ta til høyre ved Brushytten og gå videre opp på Blåmanen, 554 meter over havet. Toppen er ikke et av de syv berømte byfjellene, men har en fantastisk utsikt, og er veldig lett tilgjengelig. Her har Henning S. Skjetne og Asbjørn Hellås akkurat kommet seg over tregrensa en ettermiddag i februar, og kan planlegge nye linjevalg på Ulriken. Foto: Alric Ljunghager
BLÅTIMEN: Fra toppen av Blåmanen legger det seg en sjelden gang snø i en tynn stripe rett ned til Brushytten. I vinter skjedde det. Og i vinter raste all snøen ut i et svært snøskred, slik at bergenspolitiet stengte turstien som ligger ved foten av fjellet. Etter en stund satte snøen seg, og vi fikk mer påfyll. Asbjørn Hellås kjenner sin besøkelsestid, og legger en sving ned mot langrennsløypa like før dagen er slutt. Vel nede kan han stake seg mellom lycrakledde langrennsløpere og rett hjem til huset i Sandviken. Foto: Alric Ljunghager
Så blir dagene kortere, høstvinden blåser trærne nakne, luften blir klarere og endelig faller snøen igjen. Endelig får du prøvd om alle tankene og planene blir til realiteter og skilinjer og smil. Endelig får du avkastning på ventingen.
Men ikke om du bor i Bergen. Her går du rundt i en fuktig høst og stirrer på linjer og tenker at høsten må gå over. Men du vet jo at en kald og sur høst er det nærmeste du kommer en vinter. Innerst inne vet du at det blir med tanken. Tanken om bratte renner på Ulriken, skogskjøring på Løvstakken, og store, slake svinger ned fra masta på Rundemannen.
HAUSDALSHORGI: Gradestokken viste 24 minusgrader da Sondre Folkedal og Johannes Finne gikk ut av bilen første mars i fjor, det som skulle vise seg å bli vinterens kaldeste dag. Ved målestasjonen på Florida i Bergen sentrum ble det målt 12 blå, noe som tangerte en 130 år gammel kulderekord. Slike temperaturer skaper utfordringer på Vestlandet, og BA.no kunne denne dagen avdekke at Heidi på Askøy ikke hadde fått sluppet ut katten sin på grunn av en fastfrosset inngangsdør. Sondre og Johannes kom seg ut døren og dro på kortreist skitur til Hausdalshorgi i kulden. Foto: Henning S. Skjetne
Som innflytter hadde jeg etter fire år i Bergen slått meg til ro med at dette var noe jeg ikke kom til å oppleve – det ville måtte bli med tanken.
Så kom plutselig vinteren 2018, som kald og nedbørsrik forvandlet vestlandshovedstaden til et eldorado, en perle omgitt av sju fjell, med gondol og fløibane som tar deg opp i høyden.
Dette er bildene og historiene fra en eventyrlig vinter i byfjellene omkring Bergen.
HJEMMEBANE: Vinteren i Bergen balanserer på kanten av nullpunktet. Det er ingen tvil om at det kommer nok nedbør på denne siden av fjellet, men den har dessverre en lei tendens til å falle som regn heller enn snø – også om vinteren. Men det er små marginer, og i år falt nedbøren stort sett på riktig side av nullpunktet. I tillegg fikk vi en lang periode med høytrykk og kulde, som gjorde det mulig å leike seg i byfjellene i flere uker. Slik som Asbjørn gjør her, som får seg tid til en ettermiddagsøkt på Ulriken etter arbeidsdagen er over. I bakgrunnen er sola på vei ned i havet. Spørs om man får denne utsikten på bynær skitur på andre siden av fjellet. Foto: Henning S. Skjetne
UDSIGTER: Bergensernes bysang, drikkevisen «Udsigter fra Ulriken» -bedre kjent som nystemten - er skrevet av Johan Nordahl Brun, som var noe så pussig som trønder og bergenspatriot. Sangen handler om en kar som står på toppen av Ulriken og skuer utover byen med sin «nystemte Cithar i Hænde». Asbjørn Hellås er på sin side noe så selvfølgelig som bergenser og bergenspatriot, og har stått på ski ned alle sider av Ulriken. Denne ettermiddagen i februar har han tatt sine nypreppede ski på føttene og benytter muligheten til å få et nytt perspektiv på hjembyen. Foto: Henning S. Skjetne
Skibyen på riktig side av fjellet.
Siden 1961 har bergenserne vært velsignet med en 1138 meter lang gondolbane som tar deg høyt til fjells på noen få minutter. I 1974 falt en gondol av vaieren, og fire personer døde. Siden den gang har det gått fint. Året rundt frakter Ulriksbanen folk opp mot toppen, og når snøen legger seg har man plutselig en sentrumsnær skiheis med kapasitet på 334 personer i timen. Mange spenner på seg fjellskiene og tar den berømte fjellturen over Vidden. I år var det også mange som klikket inn i bindingene på toppen av Ulriken og pekte skiene ned mot byen:
BANEN-Bergen
