Malene Haukøy: – Vi har aldri kommet helt under vingene

– Det handler nok litt om tilfeldigheter. Jeg tenker at det er en sport som passer for hvem som helst som er glad i å kjøre på ski. Det er mange flinke jenter som kjører på ski, men det er en liten sport, så du er avhengig at av noen inviterer og er på. Ellers begynner folk med noe annet, sier Malene Haukøy. 

For en av Norges sterkeste randoprofiler var det utelukket å prioritere verdenscup og konkurrere mot superstjernene fra Pyreneene denne vinteren.

– Det er kostbart og dyrt. Det har vært verdt det, men jeg har ikke muligheten nå. Jeg har brukt mange år på å reise. Skal du konkurrere i mellom-Europa må du legg inn tid på akklimatisering i høyden. Det er fint å ikke bruke så mye tid på høydebiten, og heller kunne prioritere i løp og prosjekter i Norge, sier hun.  

RACER: Her fra et worldcup-renn i Tromsø i 2012. Foto: Daniel Kvalvik

Malene innrømmer at hun hadde håpet at landslagssatsingen skulle føre mer med seg enn det har gjort.     

– Det er synd å skylde på Skiforbundet, men i alle år har vi prøvd å bygge opp rando rundt Olympiatoppen, men vi har aldri kommet helt inn under vingene. Det er vanskelig å få folk til å ofre og jobbe mye for sporten og det blir ekstremt dugnadsbasert. Utøverne må tenke mest på seg selv og så blir det få andre som jobber med det. Man har håpet at det skulle bli mer opplegg rundt landslaget, men fortsatt er det mye som utøverne må ordne selv, sier hun.   

KVIKKE: – Dette er nok den raskeste gjengen jeg har trent med, sier Malene. Fra venstre: Axelle Mollaret, Melanie Bernier, Emelie Forsberg og meg. Axelle og Emelie Forsberg i forbindelse med Pierre Menta for noen år tilbake. Foto: Privat

Hun kaller seg heldig med å være lite plaget av skader, etter mange år med fjelløping om sommeren og prosjekter som Sognefjorden på langs (2018) og verdensrekord-stunt (2018).

Selv om hun ikke kommer til å delta i verdenscupen denne sesongen, er det ikke riktig å si at hun direkte legger opp. Hun er fortsatt en del av Dynafit-familien. 

– Å legge opp vil si at man ikke har likt det man holdt på med. Jeg synes randonee er gøy, og er opptatt av at det er en fantastisk fin treningsform selv om man ikke konkurrerer. Nå vil jeg heller få muligheten til å delta i renn i Norge og gjøre prosjekter jeg ikke har kunnet prioritere tidligere, sier Malene, som til daglig jobber som lærer i Sogndal.

Om rando som OL-gren i 2026 tenker hun at det må være en veldig motivasjon for de yngre.  

– Men rekrutteringen må skje nå, slik at vi har et bra lag, sier Malene Haukøy. 

Skiforbundet: – Jobbing pågår

Martin Bartnes, som sitter i Skiforbundets randonnéeutvalg, forteller at mye av jobben de nærmeste ukene blir å sørge for bedre rammebetingelser som kan styrke framgangen til rando-sporten. 

Han er velkjent med situasjonen som Malene beskriver. Nå er en av hovedoppgavene å sikre sponsorer som kan bidra økonomisk på veien mot OL i 2026.

– Nåløyet for å kvalifisere utøvere dit er knallhardt, og det som blir prestert i dag er ikke godt nok om fire år. For å ha utøvere som presterer på topp, må vi ha en god struktur i bånn, sier Martin Bartnes, på vegne av Skiforbundet.  

– Olympiatoppen er harde i prioriteringene, og men det er klart at det hjelper å få randonee inn på OL-programmet, legger han til.

Ifølge landslagstrenerne var det en ny giv under landslagssamlingen på Juvass forrige uke, med mange som er sultne på sporten. Det motiverer også de som jobber med den administrative og økonomiske delen av sporten. Budsjettprosessen vil vare fram mot nyttår, og det ligger an til administrativt samarbeid med Telemarkskomiteen i Skiforbundet.   

Bartnes mener dessuten at trenerteamet, med Ove Erik Tronvoll som hovedtrener og Ola Hovdenak med hovedansvar for rekruttgruppa – har blitt sterkere.

– Det vil bli lagt opp til flere gode samlinger framover, både i Norge og i Alpene framover. Det er ingenting som kommer av seg selv. Men hårete mål er det som gjør det artig, sier Bartnes.